Merket med: simple minds

Simple Minds, Big Music

Enkle sjeler, BIG Music

Her bare en veldig kort notis om at Simple Minds etter alle syn og tegn har levert deres beste album siden sånn ca. hundre år tilbake. Ikke at de aller siste har vært så altfor semre – de har tvert om…

Simple Minds, 2009

Moscow Underground

Med en distanse av tredve år tilbakelagt og høytidelig markert, har Simple Minds tatt sete blant bransjens virkelige stayere. Hint i retning av pause eller roligere aktivitetsnivå er ikke å spore…

Simple Minds, Empires and dance

Constantinople Line

«Empires And Dance» vurderes repetivt til å være Simple Minds’ første dykk i elektronisk klubbland, hvilket er noe underlig for et album som strengt tatt inneholder kun étt eksempel på genuin kommersiell kraft.

Simple Minds, 1980

Seen The Lights

Godt og vel fire timer med Simple Minds i bilde og lyd er en i utgangspunktet liflig tanke, derfor er det en nedtur å måtte erkjenne at “Seen The Lights – A Visual History” ikke innfrir.

Simple Minds, Black & White 050505

Black & White 050505

Det var en gang for hundre år siden eller deromkring, nærmere bestemt det tidlige 80-tall, at Simple Minds grep en ung sjel. Da var Simple Minds det vibrerende vitale og navn som…

Sons and Fascination

Sound in 70 Cities

Oh the passenger, he rides and he rides, he sees things from under glass, he looks through his window-side, he sees the things he knows are his, he sees the bright and hollow sky, he sees the city…

Neon Lights

Neon Lights

Sjelden eller aldri har jeg møtt på et coveralbum som inneholder så mange personlige favoritter som “Neon Lights”, og sjelden eller aldri har jeg blitt så skuffet over resultatet.

Simple Minds, Once Upon A Time

Ghost Dancing

Våren 1985 fikk Simple Minds tilbud om å spille inn “Don’t You (Forget About Me)” i forbindelse med filmen “The Breakfast Club”, og aksepterte under tvil tilbudet. Låten var skrevet av…

Real to Real

Real to Real

Fra debutalbumet “Life In A Day” våren 1979 til og med utgivelsen av “New Gold Dream (81-82-83-84)” høsten 1982 holdt Simple Minds en usedvanlig høy produksjonsrate.

New Gold Dream

Someone, Somewhere

Det kan gjerne innledes med konklusjonen: “New Gold Dream (81-82-83-84)” er trolig Simple Minds’ beste album. Ikke fordi det utelukker ethvert annet av deres album som kandidat til den tittelen…

Glittering Prize

Glittering Prize

“The Best Of” er et dobbelt samlealbum som i utgangspunktet var mest tiltenkt det amerikanske markedet, et marked hvor Simple Minds ikke har hatt særlig andre fremganger enn….

Cry

Spaceface

Simple Minds ser ikke på noen måte ut som om de planlegger å kaste inn håndkledet, fire år etter fine “Néapolis” vender Kerr og Burchill atter tilbake med nytt materiale. Siden sist…