Rust Red September

Eyeless In Gaza, Rust Red September

Eyeless In Gaza, Rust Red September
Cherry Red, lp 1983
Omtale basert på reissue, Cherry Red, cd 1994

Kalenderen har i skrivende stund spasert flerfoldige blad siden september, og få er fargene i det kalde hvite. “Rust Red September” er dog ikke et sesongavhengig album, dets tone og tematikk til tross. Som tilhørende Eyeless In Gazas skarpest fokuserte arbeider, er “Rust Red September” en naturlig port mot duoens katalog.

“Rust Red September” er pop, verken vanskelig eller sær, men kanskje litt diffus. Eyeless In Gazas tidlige verk var preget av strengere lydlek, ikke alltid like håndgripelig og i stor grad løsrevet fra ordinære regler for god pop og skikk. Med dette deres femte album tok de et stort steg i retning av tydeligere låter, en strammere regi av de mange stemninger og innfall som tidligere fløt temmelig fritt.

Like fullt er mye av materialet også på “Rust Red September” skissepreget, ufullendte, vage komposisjoner som blir hengende i luften og vekker undring rundt hvor de egentlig skulle eller kunne gått. Men nettopp det ‘uferdige’ er mye av albumets styrke, det skaper ved gjenbesøk mer givende stunder enn hva tilfellet er med album hvor alt er konkret fiks ferdig fra første lytt.

Eyeless in Gaza

Det er noe veldig ruralt britisk over “Rust Red September”, løvtrær, gresskledt mark og myke åssider

Albumets uttrykk er en hybrid mellom artpop, folk og organisk elektronikk; sistnevnte mer i form av struktur og detaljer — synth benyttes ikke — enn som dominerende i lydbildet. Selv om antall instrumenter er ikke så rent få og arrangementene er mangefasetterte, fremstår de elleve kuttene som nær akustiske, luftige og lette i tone. Det er noe veldig ruralt britisk over “Rust Red September”, løvtrær, gresskledt mark og myke åssider. En grunntone som forsterkes av Martyn Bates’ vokal, hvis stemme kan minne om en rekke britiske vokalister uten at det er mulig å peke direkte finger på akkurat hvem.

“Rust Red September” er jevnt besatt, med muligens “New Risen” og “Leaves Are Dancing” som best egnet for første hils. Eller kanskje ikke, som saken er også med f.eks. The Blue Nile (uten sammenligning sånn for øvrig), er det ikke alltid de antatt mest popklare øyeblikk som treffer best. Det er elleve potensielle personlige favoritter på “Rust Red September”, hvilken som er min eller blir din er svært individuelt. “Pearl And Pale”, “September Hills” og “Stealing Autumn” vil akkurat nå være mine tips, tre som totalt oppsummerer platens innhold på fortreffelig vis.

Nyutgivelsen, som med sine femten år ikke lengere er særskilt ny, skilter dessuten med bonus av fin karakter; hvor av ikke minst de tre instrumentalene “To Steven”, “Sun–Like–Gold” og “To Elizabeth S.” bidrar til å pensle andre vinkler av Eyeless In Gazas musikalske univers.

TRACKS

Changing Stations / Pearl And Pale / New Risen / September Hills / Taking Steps / Only Whispers / Leaves Are Dancing / No Perfect Stranger / Corner Of Dusk / Bright Play Of Eyes / Stealing Autumn + BONUS: To Steven / Sun–Like–Gold / To Elizabeth S. / Lilt Of Music / Inky Blue Sky / Tell

Produsert av John Rivers

SKRIV EN KOMMENTAR:

avatar