Entertainment!

Gang Of Four, Entertainment!

Gang Of Four, Entertainment!
EMI, lp 1979
Omtale basert på reissue, EMI, cd 1995

Et år eller to tilbake blåste noen støv av Gang Of Four og vekket med det en aldri så liten krusning av retrohype for kvartetten fra Leeds. Deler av den yngre indiegrupperingen snappet villig etter agnet – som alltid – , og for en stakket stund ble Gang Of Four hyppig nevnt og heftig anbefalt på ymse diskusjonsforum.

Like plutselig som Gang Of Four med ett ble det the new old hot shit i smalere kretser, døde interessen ut og Platekompaniet flyttet bandets utgivelser fra prominent plassering i utstillingsreolene og tilbake til diskret anonymitet under bokstaven G.

Det er ingenting uvanlig ved et slikt scenario, det er bare den sedvanlige hype- og hviskemekanisme som hjelper til med å holde liv i plateselskapenes backlogs og – takk for det – bringer årgangsmateriale ut til nye generasjoner. Hvem som er så heldige å bli gjenstand for ny interesse virker oftest å være tilfeldig, ytterligere et par år tilbake var det Television som fikk æren av å være the new old hot shit, men det er egentlig ikke så farlig enn så lenge slike kampanjer nesten alltid omfatter band av klare kvaliteter.

Gitar, bass, trommer, tidvis sterkt politiske tekster, spastisk rytmisk presisjonsrock, sylskarp gitar, punk med funky tilsnitt

For de av dere som aldri noterte en påstått lavmælt hype for Gang Of Four en tid tilbake, kan følgende data registreres: Dannet i Leeds, 1977, fire studioalbum i perioden 1979 – 1983, oppløst, gjenforent i 1990 med to nye album som resultat, endelig finito en gang rundt midten av 90-tallet. Gitar, bass, trommer, tidvis sterkt politiske tekster, spastisk rytmisk presisjonsrock, sylskarp gitar, punk med funky tilsnitt. Ofte koblet som influens for Fugazis start-stopp tekniske hardcore og det tidlige The Red Hot Chili Peppers’ stakkato funkrock.

Merkverdig nok nevnes sjelden The Clash i forbindelse med Gang Of Four, for i rytmisk innfallsvinkel og politisk agenda er det en rekke likhetstrekk mellom disse to bandene. Gang Of Four hadde dog en strengere musikalsk brodd enn The Clash, et hardere og mindre forsonelig lydbilde med begrenset kommersiell appell. Hvor direkte Gang Of Fours virkning på amerikansk punk- og alternativrock fra siste halvdel av 80-tallet og helt opp til i dag er, er vanskelig å si. Derimot er det ikke vanskelig å fastslå at det Gang Of Four som presenteres gjennom debutalbumet «Entertainment!» besitter et lydbilde med større følelse av nåtid enn de fleste band av samme generasjon.

Blant britiske synsere rangeres «Entertainment!» som et betydelig album, som et av postpunkens aller beste. Det er på ingen måte vanskelig å sekundere den formening at «Entertainment»! har en hissende musikalsk ramme, bandets matematisk presise rytmikk rykker i alle ledd, fra hender og føtter til vokal og øyemuskel. Temmelig elektrisk, faktisk.

Gang Of Fours energiske styrke er også deres svakhet

Men, tolv spor blir noen for mange for Gang Of Four. Der de fem første låtene er laget av en masse som klarer å yte bandets format utfordring, blir siste halvpart med enkelte unntak – «At Home He’s A Tourist» og «5.45» – for svake til at de unnslipper tilintetgjørelse. Gang Of Fours energiske styrke er også deres svakhet, når låtmaterialet er hakket for dårlig evner de ikke å kose frem skjulte kvaliteter, de harver heller uforstyrret frem uten hensyn til at komposisjonen mangler pondus. Da fremstår de som slitsomme og kjedsommelige, slik rock og gitar og bass og trommer straks blir med én gang det var noen som glemte å skrive en låt.

Det negative lagt til side, «Ether», «Natural’s Not In It», «Not Great Men», «Damaged Goods» og «At Home He’s A Tourist» er en pluss en pluss en pluss en pluss en er lik fem sementsikre spark for å gi «Entertainment!» en lytt. Flere kutt av verdi er det dessuten fullt mulig å finne, og de mer hardføre og tålmodige kan kanskje også finne på å begeistres av «Entertainment!» som helhet. En viss skepsis til albumets påståtte status som klassiker er dog ingen dum fordom, for «Entertainment!» er et nisjeprodukt med begrenset nedslagsfelt. Dersom grovere korn er en del av den daglige diett er alikevel albumet en sikker om enn ujevn glede, for sartere popsjeler er det trolig lite å hente.

TRACKS

Ether / Natural’s Not In It / Not Great Men / Damaged Goods / Return The Gift / Guns Before Butter / I Found That Essence Rare / Glass / Contract / At Home He’s A Tourist / 5.45 / Anthrax + BONUS: Outside The Trains Don’t Run On Time / He’d Send In The Army / It’s Her Factory

Produsert av Andy Gill, Jon King og Rob Warr

guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments