We’re Having Much More Fun

X, More Fun In The New World

X, More Fun In The New World
Elektra, lp 1983
Omtale basert på reissue Rhino, cd 2002

X ble alltid kategorisert som et punkband, uten at det yter bandets musikk full rettferdighet. Rett nok hadde X utspring i Los Angeles’ punkmiljø, og rett nok inneholder musikken og holdningene klare referanser til punk; men de hadde langt større tyngde og bredere horisont enn de erketypiske finger’n i trynet–bandene som utgjorde brorparten av miljøet.

X plukket ganske tidlig i sin platekarriere opp et solid knippe inspirasjon fra klassisk rock og rockabilly, noe de forente med punkens energi og ungdommelighet. To klare indikatorer på at X var noe mer enn et standard punkband var produksjonssamarbeidet med Ray Manzarek (The Doors), og at de noe senere skulle komme til å innlemme Dave Alvin (The Blasters) som støttemedlem i livesammenheng.

Foruten en fri og lite sjangertro tilnærming til punkrock hadde X sin styrke i samspillet mellom Exene Cervenka og John Doe. Som par privat og som to ypperlig utfyllende vokalister og komponister for X utgjorde de i høy grad bandets hjerte. Miksen mellom mannlig og kvinnelig vokal bidro til å gi X en viss egenart, og er bandets største force ved siden av gode evner som låtskrivere. For X skrev låter og melodier i langt større grad enn de skrev øredøvende riff.

X

L–R: Billy Zoom, John Doe, Exene Cervenka, Don Bonebrake

«More Fun In The New World» er deres fjerde album (det siste med Manzarek som produsent) og viderefører det soundet og den stilen som materialiserte seg på «Under The Black Sun» (1982). Hvilket i all hovedsak betyr rufsete rock med tempo men uten behov for å bryte fartsgrenser, heller med fokus på klare, enkle melodier og refrenger. «The New World». «True Love», «Poor Girl», «Painting The Town Blue» og så definitivt djevelsk drivende «Devil Doll» er alle sterke beviser på bandets evne til å gjøre motstandskraftig rock.

Den roadhousedampende rootsrockeren «Hot House», den primitive retropunkeren «I See Red», et sidespor til The B–52’s domene med «True Love Pt. #2» samt delvis dempede, folkpregede «I Must Not Think Bad Thoughts» bringer variasjon til albumet; «I Must Not Think Bad Thoughts» er ved siden av «Devil Doll» platens beste enkeltlåt.

«More Fun In The New World» er likevel et jevnt album hvor summen er bedre enn de enkelte bestanddelene, et album der helheten vokser over tid mer enn å være den type utgivelse som stabler opp favorittspor på favorittspor allerede etter første lytt. Som sådann er det et album med lengere levetid enn mange musikalsk sammenlignbare utgivelser.

X skapte aldri de store overskriftene utenfor de mest engasjerte rockmiljøene, men nyter i ettertid fortjent status som et semiklassisk band fra sin generasjon. «More Fun In The New World» er blant de beste stedene å starte for å få et riktig bilde av bandets musikk, og det er uavhengig av subsjangere et solid album for alle med genuint forhold til rock i ærlig og ujålete format.

TRACKS

The New World / We’re Having Much More Fun / True Love / Poor Girl / Make The Music Go Bang / Breathless / I Must Not Think Bad Thoughts / Devil Doll / Painting The Town Blue / Hot House / Drunk In My Past / I See Red / True Love Pt. #2 + BONUS: Poor Girl (demo/remix) / True Love Pt. #2 (demo/remix) / Devil Doll (demo/remix) / I Must Not Think Bad Thoughts (demo/remix)

Produsert av Ray Manzarek