Übermensch

Raga Rockers, Übermensch

Raga Rockers, Übermensch
EMI / Pilot, cd 2007

Stort navn i rygg kan gjøre underverker for oppmerksomhet, noe Raga Rockers har fått erfare med “Übermensch”. EMI har harket opp kapital og satt reklameavdelingen i full sving, etter alle mediaoppslag å dømme med full uttelling som resultat. Fett nok, for Raga fortjener flere lyttere enn de fleste.

For alle oss som har fulgt bandet i gode og litt mindre gode dager gjennom den mannsalder som har passert siden debut, kribler det alltid litt ekstra hver gang nytt album treffer gata. Som regel vet vi sånn ganske nøyaktig hva vi får, om enn av litt opp og ned i kvalitet de seneste femten år. Etter såvidt mange år som syv år siden forrige studioalbum er, var vi nok flere som følte at Raga denne gang ville vise seg frem som noe forandret. Til en viss grad er da også “Übermensch” en smule utvikling i forhold til det patenterte Raga Rockers.

Raga Rockers er musikere som teller år og med alder kanskje legger seg litt mer bakpå

“Übermensch” bærer stempel av Krohns erfaringer i Easy Riders, dog preges det aller mest av det faktum at Raga Rockers er musikere som teller år og med alder kanskje legger seg litt mer bakpå. Det er grovt hørt kun “Falsk” som kjører full pinne fra a til å, “Übermensch” som helhet tar det meste ned i tempo trav mer enn noe annet album i bandets katalog. “Übermensch” er modne menn som vet å holde tak i Ragas kjerne samtidig som de utvilsomt forsøker å frigjøre seg noe fra den formel alle forventer. Alt dette er i og for seg positive saker, men betyr det automatisk at Raga Rockers har begått et godt album? Egentlig ikke.

“Übermensch” rommer tre virkelig gode kutt. “Trass”. En todelt låt, først langsom blues ikke helt ulik Lars Saabye Christensen og Norsk Utflukt, for så halvveis ut å effektivt effektueres til tyngde og rivende ritt. “Aldri Mer”. Vel og kjent Raga midt mellom rock og pop, en høyst fortjent hit og verdt mange runder. Dog langt fra bandets beste i samme bane. “Stille Høyde”. Det stille men samstundes seigt tunge Raga og platens beste tekst. Noen ganske få ord, lyrikk kuttet helt til beinet, minimalisme som fyller flere følelser enn hva all verdens pratmakere makter å formidle.

Strengt vurdert og dømt, men sånn er prisen for en fabelaktig fortid

De syv som blir til overs vipper mellom moderat trivsel (“Falsk”, “Positiv”, “Nærmere Deg”) og heller tarvelig kvalitet (“Varulv”, “Viking”, “Übermensch”). På siden og mellom de fleste stoler faller “Jungelens Lov”, en øvelse i småslick funk som føles forholdsvis fremmed for Raga. Mange vil sikkert forkaste “Jungelens Lov” fullstendig, for meg personlig faller den isolert hørt i forholdsvis god smak. Strengt vurdert og dømt, men sånn er prisen for en fabelaktig fortid med noe sånn som førti+ klassikere rundt forhuden. For den som er glad i bandet gir “Übermensch” selvsagt glede, men det er en ujevn sådann.

“Übermensch” oppfører seg med andre ord ikke særlig annerledes enn de tre foregående album, “Perler For Svin” (1994), “Til Helvete Med Raga Rockers” (1997) og “Raga Rockers” (2000), som alle hver for seg kan by opp til tre eller fire dans av grom kvalitet men ellers er henvist til veggpryd. Til noe bekymring vedrørende “Übermensch” og dens evner, er en snikende følelse av at nær samtlige spydspisser på de tre nevnte album faktisk er sterkere stayere enn de beste på årets album. Tiden får vise.

TRACKS

Trass / Falsk / Aldri Mer / Positiv / Varulv / Jungelens Lov / Viking / Stille Høyde / Nærmere Deg / Übermensch

Produsert av Raga Rockers

guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments