Nye lykkelige mandager

Happy Mondays, Uncle Dysfunktional

De lykkelige mandagene er her igjen, eller…, de blå, grå og tunge mandager vil nok fortsatt være i flertall. Med ilter alarm i altfor tidlig morgengry, regn, blåst, sur kaffe, t-bane i stampe og trafikk i stå. Og med ellers alt av ymse elendighet en helt normal mandag bringer med seg.

Mandag 02. juli har i seg muligheter for å bli en noe bedre mandag, dato som det er for slipp av Happy Mondays’ første album – “Unkle Dysfunktional” – siden “Yes Please!” (1992). Selv om det er mange år siden forrige album, har Happy Mondays dog aldri vært helt borte; om enn dysfunksjonelle uten make.

Reduserte til akterutseilte vrak kavende i en tåke av dop, krangling og annet fanteri

Happy Mondays fant form på Factory under siste halvpart av 80-tallet, innen de slo ut i full blomst i 1990. Singler som “Step On” og “Kinky Afro” ble og har forblitt definerende øyeblikk av indierave og Madchester. Siden ble det mest tull, for bare et par år senere var Happy Mondays reduserte til akterutseilte vrak kavende i en tåke av dop, krangling og annet fanteri. Frontfigurene Shaun Ryder og Bez fortsatte med Black Grape, før det ble forsøk på gjenforening av Happy Mondays i 1999. Sistnevnte resulterte ikke i stort mer enn én mislykket single, noen konserter samt den obligatoriske kranglingen.

Det Happy Mondays som lanserer “Unkle Dysfunktional” har holdt det forholdsvis stabilt gående siden 2004, og består pr. i dag av Shaun Ryder, Bez og Gary Whelan. Hvor mye som kan forlanges og forventes av Happy Mondays anno 2007 skal være usagt, men innledende “Jelly Bean” lover godt og hinter om at bandet fortsatt kan kunsten å skru sammen et groove eller to.