Colours Fly Away

The Teardrop Explodes, Wilder

The Teardrop Explodes, Wilder
Mercury, lp 1981
Omtale basert på reissue Mercury, cd 2000

Julian Cope er ansett som noe av en raring, en syrete særing som handler på impuls og virker å stille seg likegyldig til hvordan hans mange krumspring begrenser artisten Copes salgbarhet. Musikalsk har han imidlertid aldri vært utpreget vrang, både som soloartist og som frontfigur i The Teardrop Explodes har han med ujevne mellomrom stukket frem hodet gjennom mindre hitsingler.

Copes og The Teardrop Explodes’ aner ligger i trioen The Crucial Three, som foruten Cope bestod av Ian McCulloch (senere Echo & The Bunnymen) og Pete Wylie (senere Wah! (i en rekke varianter, så som The Mighty Wah!, Wah! Heat Wah! med flere)). Denne trioen samlet med andre ord tre av Liverpools viktigste frontfigurer på tidlig åttitall, og felles for alle tre var et solid oppheng i 60–tallets popmusikk. Echo & The Bunnymen gikk for en gitarbasert retning mens Wah! konsentrerte seg om storslagen pop, soul og blåsere; The Teardrop Explodes ble tildels noe midt mellom disse to ytterpunktene.

En konstant tråd til 60–tallet og forsiktige antydninger til psykedelia

«Wilder» er bandets andre — og siste utgitt i deres levetid — album, et mer variert og ambisiøst stykke arbeid enn debuten «Kilimanjaro» (1980). «Wilder» forener pop, gitarrock, blåsere, garasjerock og strykere, formet i arrangementer som opprettholder en konstant tråd til 60–tallet og forsiktige antydninger til psykedelia. XTC vil trolig være den mest nærliggende referansen i møte med «Wilder», men når The Teardrop Explodes drar i retning pop og forfinet garasje er det faktisk Inspiral Carpets i perioden rundt vidunderlige «Life» (1990) som roterer heftigst i assosiasjonsfeltet. Hør uimotståelige «Like Leila Khaled Said» for prov på sistnevnte.

Passionate Friend

Først og fremst er dog «Wilder» The Teardrop Explodes selv, et band som med stort hell og god variasjonsstyrke gjør sterke låter i flotte arrangementer. De alldeles instante popsinglene er muligens fraværende, men spor som «Bent Out Of Shape», «Colours Fly Away», «The Culture Bunker», «Like Leila Khaled Said» og «Passionate Friend» krever ikke mange gjentagelser før de sitter som favoritter. Storslagne, romantiske «The Great Dominions», helt stille, sakte keyboardpulserende «Tiny Children» og rytmisk vuggende «Seven Views Of Jerusalem» er tre titler som tilfører «Wilder» spennvidde og kvaliteter utover øyeblikkets glede over gode popspor.

Torpederte det kommersielle fundamentet som «Kilimanjaro» hadde bygget

The Teardrop Explodes var utvilsomt Copes band — han skrev det meste av materialet og styrte besetningen etter eget forgodtbefinnende — , og enkelte kritikere murrer i ettertid over at han med «Wilder» tok et egenrådig skritt som havarerte The Teardrop Explodes og torpederte det kommersielle fundamentet som «Kilimanjaro» hadde bygget. Det er muligens sant, men det fratar ikke «Wilder» status som et riktig fint og fortsatt levedyktig album. «Wilder» — og «Kilimanjaro» for all del — vil være til lyst og glede for de mange som fortsatt mangler The Teardrop Explodes som del av sin postpunk’ske dannelse.

Denne nyutgivelsen hekter på åtte spor tidligere utgitt som minialbumet «Buff Manilla» (utgitt bare i USA), hvorav de fem siste stammer fra bandets siste utgivelse — EP’en «You Disappear From View» (1983). De samme fem forefinnes for øvrig også på bandets lenge uutgitte tredjealbum, det posthume «Everybody Wants To Shag The Teardrop Explodes» (1990). Blant disse låtene er «You Disappear From View» og «Suffocate» å regne som bonus av virkelig klasse.

TRACKS

Bent Out Of Shape / Colours Fly Away / Seven Views Of Jerusalem / Pure Joy / Falling Down Around Me / The Culture Bunker / Passionate Friend / Tiny Children / Like Leila Khaled Said / … And The Fighting Takes Over / The Great Dominions + BONUS: Window Shopping For A New Crown Of Thorns / East Of The Equator / Rachael Built A Steamboat / You Disappear From View / Suffocate / Ouch Monkeys / Soft Enough For You / The In–Psychlopedia

Produsert av Clive Langer og Alan Winstanley

guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments