Domino Dancing

Pet Shop Boys, PopArt – The Hits
Parlophone, 3cd 2003

Tolv år etter duoens forrige varetelling i form av den aldeles strålende «Discography», er tiden atter moden for en oppsummering av singleutgivelser. Det en avgjørelse som på ingen måte er vanskelig å rettferdiggjøre, der forrige singlesamler inkluderte 18 spor kan «PopArt» skilte med hele 35 kutt, hvor av kun den nyskrevne «Flamboyant» ikke tidligere er utgitt som single.

Umiddelbart er det bare én ting ved denne samleren som får meg til å rynke på nesen: Singlene er ikke satt i kronologisk rekkefølge. Jeg ville helt klart foretrukket det som løsning, men når de først har valgt å sette sammen platen på en annen måte har de dog funnet en form som fungerer fint.

De to platene er delt inn i henholdsvis «Pop» og «Art», hvilket innebærer at «Pop» utelukkende har fokus på de aller mest pop- og dansevennlige sporene mens «Art» også inkluderer de mer dempede og melankolske variantene av Pet Shop Boys’ singleutgivelser. Rett nok kan det være noe vanskelig helt å gripe skillet mellom de to cd’ene, men det fungerer som nevnt helt greit og gir en forsøksvis ny vinkel på allerede kjent materiale.

Når det gjelder det musikalske så er det som kjent lite å sette fingeren på, og nok en gang blir jeg slått av det forbløffende høye nivået Tennant og Lowe har maktet å opprettholde gjennom nesten tyve år med plateutgivelser. Noen mindre feilskjær her og der (for eksempel småkjedelige, indielydende «I Get Along» med Johnny Marr på gitar, eller vel mye Village People kitch i «New York City Boy») forringer ikke inntrykket av at Pet Shop Boys er blant de siste tiårenes aller beste og mest unike popsmeder.

Med våken tilstedeværelse på klubbscenen samt gjennomtenkte valg av produsenter, har Pet Shop Boys justert sitt lydbilde i diskret takt med de til enhver tid rådende strømningene

Samtidig som låtkvalitetene har blitt opprettholdt, er det påfallende hvor lite lydbildet føles å ha utviklet seg. Alikevel, ved hjelp av egen våken tilstedeværelse på klubbscenen samt gjennomtenkte valg av produsenter, har Pet Shop Boys justert sitt lydbilde i diskret takt med de til enhver tid rådende strømningene. Aldri dramatiske endringer, bare mindre, nesten umerklige justeringer fra album til album; noe som medfører at de fortsatt høres ut som de alltid har gjort uten at det høres gammelmodig eller repeterende ut. Den nye singelen «Miracles» er for øvrig umiskjennelig, klassisk Pet Shop Boys – og gir løfter om at det fortsatt vil komme glitrende popmusikk fra duoen i årene fremover.

Selv om jeg – med unntak for nevnte «Miracles» og «Flamboyant» – har alt materialet i andre sammenhenger, så ville jeg på ingen måte vært «PopArt» foruten. Det er en vidunderlig samling pop pakket i gild pappboks, en perkfekt gave enten til deg selv eller en god venn med teft for sorgmunter perfeksjon.

Et begrenset opplag av «PopArt» inkluderer en tredje cd inneholdende til remixer, så langt meg bekjent er de fleste av disse utgitt gjennom duoens «Disco»-serie (tre album til nå, bestående av eksterne remikser), og byr således ikke på noen store overraskelser for den indre kjerne.

TRACKS

CD1, Pop: Go West / Suburbia / Se A Vida É (That’s The Way Life Is) / What Have I Done To Deserve This? / Always On My Mind / I Wouldn’t Normally Do This Kind Of Thing / Home And Dry / Heart / Miracles / Love Comes Quickly / It’s A Sin / Domino Dancing / Before / New York City Boy / It’s Alright / Where The Streets Have No Name (I Can’t Take My Eyes Off You) / A Red Letter Day

CD2, Art: Left To My Own Devices / I Don’t Know What You Want But I Can’t Give It Any More / Flamboyant / Being Boring / Can You Forgive Her? / West End Girls / I Get Along / So Hard / Rent / Jealousy / DJ Culture / You Only Tell Me You Love Me When You’re Drunk / Liberation / Paninaro ’95 / Opportunities (Let’s Make Lots Of Money) / Yesterday, When I Was Mad / Single-Bilingual / Somewhere

CD3, Mix: Can You Forgive Her? (Rollo Remix) / So Hard (David Morales Red Zone Mix) / What Have I Done To Deserve This? (Shep Pettibone Mix) / West End Girls (Sasha Mix) / Miserablism (Moby Electro Mix) / Before (Danny Tenaglia Classic Paradise Mix) / I Don’t Know What You Want But I Can’t Give It Any More (Peter Rauhoffer New York Mix) / New York City Boy (Lange Mix) / Young Offender (Jan And Spoon Trip-O-Matic Fairy Tale Mix) / Love Comes Quickly (Blank And Jones Mix)

Produsert av Stephen Hague, Julian Mendelsohn, Andy Richards, Lewis A. Martinée, Trevor Horn, Harold Faltermeyer, Brothers In Rhythm, Chris Porter, Adam F., Danny Tenaglia, David Morales, Craig Armstrong og Pet Shop Boys