Histoire Ordinaire

Moderne, 1980-81

Moderne, Moderne + L’Espionne Aimait La Musique
Minimal Wave, 2lp 2009

Moderne, Tours, Frankrike, 1979. Sentrert rundt duoen Gérard Lévy og Thierry Teyssou, dog med assistanse fra andre og alltid presentert som en integrert kvartett. To langspillere og to singler ble de konkrete resultater av Modernes eksistens, en diskografi hvis utbredelse blant det brede lag av folket er svært begrenset.

Selv blant den mengde som forviller seg ned under de øverste lag av åttitallets elektroniske popscene, er Moderne å regne som heller ukjente. Ryktene om og kjennskapen til Moderne har sjelden nådd utenfor den klan som virkelig spesialiserer seg innen feltet for obskure utgivelser; her i dette hjørnet var Moderne inntil nå helt nylig et totalt ubeskrevet blad.

Minimal Wave, et lite selskap dedisert til oppgaven med å blåse støv av mindre omtale utgivelser i segmentet synth / minimal / elektro, slapp sommeren som var Modernes to album på dobbel vinyl. “Moderne” (1980), “L’Espionne Aimait La Musique” (1981), og med singlekuttene som del av platene vil det si hva som er å oppdrive av Moderne samlet på et sted.

Mer enn én streng av romantisk melankoli og filmatiske malerier vibrerer gjennom store deler av de sytten låtene som utgjør de to albumene

Thierry Teyssou fremholder i et intervju — vedlagt utgivelsen — fra 2007 at to av Modernes inspirasjonskilder var samtidens OMD og Depeche Mode. Det er på ingen måte semre referansepunkter for å plassere Moderne i en mer gjenkjennelig sektor. Føyer man også til Kraftwerk på pop i perioden 1978–’81 (tenk gjerne “The Model”), vil straks de fleste begripe hvor i landskapet Moderne opererte. Kopister var de imidlertid ikke, de forvaltet utvilsomt sitt eget særpreg farget av lokal fransk pop, wave og synth. Mer enn én streng av romantisk melankoli og filmatiske malerier vibrerer gjennom store deler av de sytten låtene som utgjør de to albumene. Først og sist er det likefullt tale om klokkeklar pop av type der vektlegger en samlet melodi heller enn anstrengt jag etter forløsende refreng.

Hvilket av “Moderne” eller “L’Espionne Aimait La Musique” som faller best ut album for album er vanskelig å konkludere. Det første er muligens strammere strukturert, ikke bare fordi det har færre kutt men nok helst fordi lydbildet totalt hørt fremstår som strikt økonomisk. “L’Espionne Aimait La Musique” føles en anelse mykere, rundere i kantene; en større variasjon, litt mer lekende (eventuelt sprikende), samt at kvinnelig vokal får innpass.

Moderne

Moderne

Høydepunktene er dog likelig fordelt mellom de to platene, der “Moderne” kan vise til “Indicatif”, “Histoire Ordinaire”, “Rock’n Roll Star” og “Vers L’Est”, svarer “L’Espionne Aimait La Musique” med “Switch On Bach”, “Judo–O–Dojo”, “La Romance” og “Qu’Elle Me Caresse”. Mye mulig er de første fem (side A) på “L’Espionne Aimait La Musique” det sterkeste strekk hørt samlet, i det minste for den som er ukjent med Moderne. Gjennom disse fem favner Moderne det meste av hva de var, fra nær noveltypop i “Switch On Bach”, via den noir–stemning som “La Romance” dyrker, til den kontinentale sødme av nattklubb som “Qu’Elle Me Caresse” representerer.

Lyden, produksjonen, er dessuten tvers gjennom forførende hva gjelder begge plater. Den alene er krem for de som vet å sette pris på synthpop av årgang original, hvilket igjen innebærer at Moderne ikke taper interesse i de (få) tilfellene hvor selve låtene ikke når helt opp.

Minimal Wave har pusset lyd og pakket det hele i en form som kun fans og de virkelig kjærlige hender og ører er i stand til. Det er en nydelig utgivelse på tung vinyl i tykk gatefold, vakkert designet og med gigantisk poster vedlagt. Bestilles den direkte fra selskap medfølger også cd (med cover) med samtlige sytten spor, noe som er ren bonus både for de som har platespiller — og ergo kan spare litt på rillene — og de som ikke har.

Formatet vinyl, et begrenset opplag, pris og tilgjengelighet; gjør nok dessverre sitt til at denne re–utgivelsen bare vil nå de få og spesielt interesserte. Modernes to album fortjener uten tvil å nå ut til mange lyttere hvis diett inkluderer synthpop gjort av mer kjente aktører. Så om ikke annet, om det å hoppe på akkurat denne utgivelsen føles som vel drastisk, gjør deg den tjeneste å søke dem opp der ute på det store nett. Godt mulig vil du erfare et band og to album som treffer deg rakt i ditt elektroniske hjerte.

TRACKS

Moderne: Indicatif / Séduction / Histoire Ordinaire / Electronique / Vers L’Est / Rock’n Roll Stars / Sans Signalement

L’Espionne Aimait La Musique: Switch On Bach / Mercenaire Solitaire / Judo–O–Dojo / La Romance / Qu’Elle Me Caresse / Eldorado / Video Idéale / L’Homme D’Affaires / Dilemma / Mode

Produsert av Gérard Lévy og Thierry Teyssou, remastered av Marc Houle

guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments