I’m With Stupid

Pet Shop Boys, Fundamental

Pet Shop Boys, Fundamental
Parlophone, cd 2006

Mon tro hvor lenge Tennant og Lowe akter å opprettholde Pet Shop Boys? Fra avstand betraktet virker det nær utenkelig at de en grå dag med tåke over London skulle finne på å skille lag. Etter femogtyve år som duo står Pet Shop Boys som beroligende bestandige og stabile i en ellers omskiftelig popbransje. Hver for seg ville de trolig falmet og forsvunnet, sammen er de et av disse sjeldne eksemplene på ekte musikalsk kjemi.

Ved forrige studioalbum, «Release» i 2002, virket Pet Shop Boys for første gang å være noe trøtte av dager. Eventuelt var det bare det forsiktig justerte formatet, gitarer i fokus og en aldri så liten flørt med britpop, som skygget for låtmaterialet og fikk «Release» til å fremstå som noe blek. Med «Fundamental» er de igjen tilbake i mer elektroniske rammer, der simplistisk elektropop og orkestrale arrangementer møtes og stortrives.

Tennant + Lowe + Horn skal ikke kunne bære galt avsted, og det gjør da det heller ikke på «Fundamental». Trevor Horns avtrykk på det ferdige resultatet er dog mindre tydelige enn hva man kanskje kunne forventet. «Fundamental» er utvilsomt et produkt av Pet Shop Boys, og ikke — som ofte har vært tilfellet når Horn har produksjonsansvaret — et produkt av Horn. Når det er sagt, Horn er så definitivt den rette mann for Pet Shop Boys; for «Fundamental» lyder krem fra første takt til siste dans.

Pet Shop Boys’ pop har en dybde og et hjerte som gjerne kan sammenlignes med artister hvis status er mer seriøse enn Pet Shop Boys’

Som tilfellet er med de fleste av Pet Shop Boys’ album, krever også «Fundamental» noen runder innen samtlige spor og den store helhet setter seg. «The Sodom And Gomorrah Show», «Minimal», «I’m With Stupid» (de to sistnevnte er allerede lansert som singler) og den for albumet noe atypiske og nærmest retroelektroniske «Psychological», smeller alle inn ved første lytt. Noen runder senere og etter dveling ved hvert enkelt spor, kommer det ene etter det andre kutt opp til overflaten. Pet Shop Boys’ pop har en dybde og et hjerte som gjerne kan sammenlignes med artister hvis status er mer seriøse enn Pet Shop Boys’. På sikt vil derfor muligens «Luna Park», «I Made My Excuses And Left» og «Indefinite Leave To Remain» rage som albumets fineste. Disse representerer alle det rytmisk saktmodige og tekstlig sørgmodige Pet Shop Boys, og er gitt arrangementer som ikke gir bort alt ved første møte.

Fundamental

“Fundamental”

Nettopp deres melankolske side, gjerne koblet med oppløftende pop for klubb, har alltid vært en av deres store styrker og er tilstede i rikelig monn på «Fundamental». Derimot er her ikke så mye av tidligere tiders elegante, lett vittige observasjoner av triste situasjoner — «I Made My Excuses And Left» er dog et fint unntak — , tekstene er denne gang mer konkret alvorlige og ikke alltid like enkle å gripe. Med «I’m With Stupid», som omhandler forholdet mellom Tony Blair og George Bush, antydes en uvanlig grad av gift til Pet Shop Boys å være. Duoens standpunkter formidles som regel med et rolig smil, i «I’m With Stupid» harseleres det med svært spydig tunge.

Pet Shop Boys’ dager som definitivt sikre ryttere av all verdens hitlister er muligens en tilbakelagt epoke, men «Fundamental» er ikke noe stort dårligere verk enn deres tidligere. Deres beste siden «Very» (1993), føles som en passende dom over «Fundamental». Med det i mente, kan Tennant og Lowe gjerne opprettholde Pet Shop Boys i ytterligere ti år. Minst.

TRACKS

Psychological / The Sodom And Gomorrah Show / I Made My Excuses And Left / Minimal / Numb / God Willing / Luna Park / I’m With Stupid / Casanova In Hell / Twentieth Century / Indefinite Leave To Remain / Integral

Produsert av Trevor Horn

guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments