Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php on line 521 Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/infinite/infinite-scroll/class_infinite.php on line 243 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/feed-rss2.php on line 8 manic depression records – Indiestadt https://www.indiestadt.net ::::: Ute til lunsj ::::: Fri, 13 Jul 2018 17:52:37 +0000 nb-NO hourly 1 Et fragment av Bootblacks https://www.indiestadt.net/2017/08/et-fragment-av-bootblacks/ Fri, 18 Aug 2017 18:04:34 +0000 https://www.indiestadt.net/?p=18627

Halvannet år er passert siden det glitrende «Veins» så dagens lys, et album så lett å like at det i andre tider og dager ville bragt Bootblacks ut som musikk for massene. Bootblacks er nemlig postpunk og new wave av inkluderende type, med mektig lyd og melodier så tydelige at selv en mosegrodd stein kan høre det kommersielle potensiale.

Siden fjorårets album er de tre stykker Bootblacks fra Brooklyn, NYC blitt til fire, Ryan ‘Panther’ MacDonald (vokal, synth, progr.), Alli Gorman (gitar) og Roger ‘Humanbeing’ Peffley (trommer) har fått kompani av Barrett Hiatt (synth, progr.) fra The Harrow. Resultatet av Bootblacks som kvartett vil snart bli å høre på albumet «Fragments», fra hvor en første prøve nå er ute i kraft av «Hold & Dissolve». Dette en låt hvis sound og stemning er mye av det typiske Bootblacks, den bringer ikke de store overraskelser men er en solid bekreftelse på at Bootblacks er i fin form.

Bootblacks

Bootblacks

Bootblacks, Fragments

«Fragments»

With the addition of Barrett Hiatt (The Harrow) in early 2017, fans can expect an even more synth heavy, atmospheric and «bigger-sounding» Bootblacks than before.

«Fragments» blir utgitt den 14. september av franske Manic Depression Records, omslaget viser «Morija II» (akryl på lerret, 1991) av Eckhard Kremers. Rett etter release legger Bootblacks ut på en travel tur i Europa, de innleder i Berlin den 19. september og blir videre å se i Nürnberg, Bern, Milano, Paris, Lille, Hamburg og Potsdam frem til avslutning i Leipzig fredag den 29. september.

]]>
Apocalypse Queen av Geometric Vision https://www.indiestadt.net/2017/07/apocalypse-queen-av-geometric-vision/ Wed, 12 Jul 2017 18:02:37 +0000 https://www.indiestadt.net/?p=17967

GEOMETRIC VISION

– Napoli, Italia

– Låt «Apocalypse Queen» fra kommende LP, Geometric Vision, 2017
– Video regissert av Roberto Amato, 2017
– Hovedroller spilt av Elettra Cuivre og Geometric Vision

]]>
Night Idyll med Schonwald https://www.indiestadt.net/2017/07/night-idyll-med-schonwald/ Mon, 10 Jul 2017 19:20:51 +0000 https://www.indiestadt.net/?p=16698 Schonwald, Night Idyll

Schonwald, Night Idyll
Manic Depression, lp/cd/digital 2017

Tittelen «Night Idyll» er nå ved midtsommer egnet til å frembringe varmt pastorale bilder, og det tross at lyse sommernetter i rurale landskap ikke er blant de aller første ting vi vanligvis knytter Schonwald og deres musikk til. Høstlige farger eller gråtoner er ofte mer i samsvar med Schonwald, men hør så her om de ikke også passer en aften i juli.

I forbindelse med dette deres fjerde album har duoen Schonwald, Alessandra Gismondi og Luca Bandini, gitt uttrykk for ønsker om lysere musikalske innfallsvinkler, ønsker om å ta et par skritt frem fra skyggene. Til det er å si at Schonwald fortsatt er høyst gjenkjennbare for alle som liker de to foregående platene «Dream For The Fall» (2014) og «Between Parallel Lights» (2015) – debutalbumet «Amplified Nature» fra 2009 har et ganske annerledes uttrykk – , «Night Idyll» er på de fleste vis lyden av det etablerte Schonwald, av en duo med godt innarbeidet personlighet.

Allikevel har «Night Idyll», mellom det grunnleggende velkjente, enkelte momenter ved seg som forsvarer påstander om at noen av de mange mørke slør er løftet vekk til fordel for lysere og luftigere melodier. En større vekt på konkret melodi enn på den omkringliggende stemning, en vilje til å smette inn et par låter hvis tone utstråler sterkere grader pop enn hva vi forventer å få høre fra Schonwald, et hovedinntrykk av «Night Idyll» som et varmt og håpefullt positivt album.



«Night Idyll» er ti låter knyttet sammen av tråder fra cold- / darkwave, shoegaze og dream pop sånn omtrentlig, et sammenvevd sound som krysser frem og tilbake gjennom flere sjangre. For de instant berusende etapper av melodi er «Love Collides» og «Austral» helt i front, for «Austral» spesielt fordi vokalen løftes så tydelig frem; Alessandra sin stemme hviler ofte tilbaketrukket i lydbildet men her tar den kommando og definerer selve melodilinjene. Akkurat her og nå høres «Love Collides» og «Austral» ut som perfekte fusjoner av cold wave og dream pop, i den grad det perfekte i det hele tatt eksisterer, og reflekterer orienteringen mot ‘…a brighter nocturnal dance’.

Videre holder «Night Idyll» en rekke gode låter i favnen, ta bare «Sleepy Destiny» på en tikkende minimal rytme som underlag for svevende stemninger tett omslynget ethereal wave, eller hva med «Iridium» som er halvt om halvt maskinell kulde og varm wave for klubbkvelder; apropos klubb er «A Secret» elektronisk wave av smygende hypnotisk styrke. Dypt klangfulle «Surprising Violence» er enda en favoritt, en som fremhever Schonwald sitt grep om psych og shoegaze, og hverken «Oceans» eller «Berlin Ice» er til å unngå i deres velde av iørefallende wave / postpunk.

Det regner i kveld, et stille og svalt sommerregn i vindstille, hvilket er et fint bakteppe for «Night Idyll», for et album og en duo som holder sansene våkne fra tidlig kveld og gjennom natt frem til morgengry. Om det er Schonwald sitt til dags dato beste verk skal forbli usagt, men det står i hvert fall ikke noe tilbake for de to forrige og oppleves i sum som mer vidtfavnende. «Night Idyll» er alt hva tilhengere av Schonwald kan ønske seg, pluss litt til.

TRACKS

Damage / Sleepy Destiny / Austral / Love Collides / Oceans / Iridium / Berlin Ice / Surprising Violence / A Secret / Temple

Produsert av Schonwald

]]>
Love Collides av Schonwald https://www.indiestadt.net/2017/04/love-collides-av-schonwald/ Fri, 28 Apr 2017 16:57:11 +0000 https://www.indiestadt.net/?p=15478 VIDEO Med halvannet år gått siden forrige fullengder, «Between Parallel Lights», er det snart igjen dags for nytt album fra Schonwald. Duoen fra Ravenna, Italia ligger nemlig sjelden på den late side, tilsynelatende året rundt på randen av en ny låt, en konsert eller en turné.

«Love Collides» ble offentliggjort i dag, en første ørens fryd fra den kommende plate «Night Idyll». En fryd er «Love Collides» så visst, den viser Alessandra Gismondi og Luca Bandini fra deres mest elskverdige side. «Love Collides» svever i de høyere skylag av melodiøs darkwave, atmosfærisk shoegaze og hypnotisk dream pop; i lyd og visjon Schonwald akkurat slik vi liker å kjenne dem.

Schonwald, Night Idyll

«Night Idyll»

Schonwald

Schonwald

In a different time, in a distant place. Our love collides, our secret space.

«Night Idyll» er album nummer fire i rekken for Schonwald, det inneholder i alt ti låter og prydes med cover art signert Vincent Ripoll. Manic Depression Records sørger for utgivelse i format LP og CD samt til de mange digitale plattformer, slipp er forventet å skje i løpet av juni måned.

]]>
Second Still LP https://www.indiestadt.net/2017/04/second-still-selftitled/ Wed, 26 Apr 2017 20:39:06 +0000 https://www.indiestadt.net/?p=15300 Second Still, ST

Second Still, (ST)
Manic Depression / Sentimental, lp/cd/mc 2017

Av og til dukker det opp band som treffer spesielt godt i øregangen, og nesten alltid når så skjer er det vanskelig å peke på eksakte grunner til hvorfor. Helst grunner det vel i de rent subjektive opplevelser, detaljene mellom linjene, dragningen fra under gulvplankene, ekkoene fra titusenvis av timer musikk lagret noensteds i underbevisstheten.

Second Still, som har hentet sitt navn fra åpningslåten på albumet “Fiction Tales” (1981) av Modern Eon, er et slikt band. Et band som uten egentlig å foreta seg noe ekstraordinært likevel evner å stimulere kraftig. Ryan Walker (gitar, tr.progr.) og Alex Hartman (bass, tr.progr.) har skrevet musikk sammen i nærmere ti år, først i Los Angeles og senere i New York City. I 2014 traff de vokalist Suki San i NYC, et møte som resulterte i grunnleggelsen av trioen Second Still.

Fra oppstart av og frem til i dag har de tre foredlet et lydbilde hvis kjerne er franskinspirert cold wave og anglosaksisk postpunk, til de to grunnpilarer er føyd inn hint av dream pop samt små skurr av noise og no wave. En oppskrift som forteller om lite nytt under solen, kan du nok hevde, men Second Still faller i spesielt behag fordi de forvalter det forventede med en eleganse som er dypt tiltalende. Second Still utstråler kontrollert intensitet – aldri for mye, aldri for lite – og står frem i nær sagt alle sine bevegelser som et band virkelig bevisste sine forbilder og motiver.



Materialet på «Second Still» er ikke av aldeles fersk dato, faktisk er samtlige åtte låter spilt inn så langt tilbake som i oktober 2015 og et par av dem ble også utgitt på fjorårets EP «Early Forms». Tidsspranget fra innspilling til utgivelse er imidlertid fullstendig uvesentlig siden «Second Still» er musikk av tidløs aura. Albumet tjener ellers på sett og vis som en oppsummering av Second Still sine år i NYC, det fordi de rett etter innspillingen flyttet tilbake til hjembyen Los Angeles.

Her og nå skal ingen låter nevnes eller trekkes særskilt frem, «Second Still» sine åtte låter er alle vidunderlige skapninger og uten dødpunkter. Noen på den mørkere side, andre på den noe lysere side, samtlige eksellent spilte og sunget til en total som virkelig vibrerer. Flere ord fra denne min kant er overflødige, «Second Still» er tilhørende de utgivelser av året alle med hjerte for tidens cold wave / postpunk vil, må og skal høre. Enten før, nå eller senere. Du kommer ikke utenom.

TRACKS

Recover / Try Not To Hide / Sleep / New Barn / Strangers / Jo / You Two So Alike / Judgment

Produsert av Second Still og Hillary Johnson

]]>
Pastlives av Bootblacks https://www.indiestadt.net/2017/03/clip-pastlives-av-bootblacks/ Sat, 25 Mar 2017 20:39:51 +0000 https://www.indiestadt.net/?p=14406

BOOTBLACKS

– Brooklyn, New York City, USA

– Låt «Pastlives» fra LP «Veins», Manic Depression Records, 2016
– Video av Barrett Hiatt, filmet under U.S tour med Liste Noire okt.-nov. 2016

]]>
Second Still https://www.indiestadt.net/2017/03/second-still/ Wed, 08 Mar 2017 22:39:58 +0000 https://www.indiestadt.net/?p=13587 Second Still

Second Still – Alphaville, NYC, 15. mai 2015

Second Still som band har en forholdsvis kort historie bak seg og tidfester sin fødsel til vinteren 2014, dog ble grunnlaget for gruppen lagt flere år tidligere. Gitarist Ryan Walker og bassist Alex Hartman traff hverandre i Los Angeles, CA i 2007 og gjennom de påfølgende tre-fire år spilte de to inn et hundretalls instrumentale demoer sammen.

Walker og Hartman flyttet fra Los Angeles til New York City i 2011, der fant de etter lang leting til sist en vokalist som passet perfekt inn og ble utslagsgivende for Second Still sin tilblivelse. Fra oppstart i 2014 og frem til i dag har Suki San (vokal), Ryan Walker (gitar, progr.) og Alex Hartman (bass, progr.) foredlet et lydbilde tuftet på franskinspirert cold wave og transatlantisk postpunk, til de to grunnpilarer er det tilsatt dufter av 4AD og dream pop.

I august 2014 ble «Demos» – som består av låtene «7/4» og «Slow» – gjort tilgjengelig av Flat Box Recordings, men Second Still sin ordentlige platedebut fant ikke sted før våren 2016. Dette en selvutgitt digital EP og kassett med tittel «Early Forms», de fire låtene «Early Forms» samler demonstrerer til all tydelighet at Second Still både kan å skrive låter og vet hvordan å skape det berusende sound. Fortjent nok har «Early Forms» solgt bra og åpnet portene for et fullt album.

Second Still, Early Forms
Second Still, ST

Second Still – bandnavnet er for øvrig hentet fra første låt på albumet «Fiction Tales» (1981) av Modern Eon – er om kort tid ute med debutalbum, dette døpt det enkle navn «Second Still». Det inneholder i alt åtte kutt og er innspilt i NYC, hvilket er det siste Second Still foretok seg i studio på østkysten innen de flyttet tilbake til Los Angeles. Med det har de kanskje avsluttet en sirkel.

Foreløpig er «Recover» den eneste låt fra albumet som det er mulig å høre, den er dog bra nok til å avspilles atskillige ganger. «Second Still» er stipulert for utgivelse fredag den 7. april og som ofte når gode ting er på tale står franske Manic Depression Records ansvarlig for utgivelse på CD. Dersom bånd er mer din ting så disker belgiske Sentimental Records opp med kassetter.

]]>
Night Train to Nowhere https://www.indiestadt.net/2017/02/night-train-to-nowhere-dance-of-horns/ Wed, 22 Feb 2017 23:35:35 +0000 https://www.indiestadt.net/?p=13037 Night Train To Nowhere, Dance Of Horns

Night Train To Nowhere, Dance Of Horns
Manic Depression, digital 2017

Noen artistnavn er mer evokative enn andre, navn som spiller på de riktige strenger og har høy stoppfaktor. Dette selvsagt ganske så individuelt, for vi har alle våre ting, og en av mine ting er nattog. Mye av den årsak, av navnet Night Train To Nowhere alene, er derfor grunn til at akkurat denne utgivelsen ble gjenstand for nærmere lytting.

«Dance Of Horns» er Night Train To Nowhere sin debututgivelse, skrevet og spilt av en kar hvis artistnavn er Xzvrey og hjemland er Frankrike. Det betyr at Night Train To Nowhere ble skapt som et soloprosjekt – Xzvrey sysler også med bandet The Last Oath – , men etter innspilling av «Dance Of Horns» kom Jean-Philippe Torres inn som ansvarlig for lyd og miks. Disse to, Xzvrey + Torres, er Night Train To Nowhere av i dag og er de to som legger planer for fremtidige ruter.

The first stones of a dark and unholy building are put.

Så, er her i sound, rytme og melodi særlig til natt, tog og ingensteds? Stemningen er slettes ikke på feil spor, Night Train To Nowhere er i solid virke og balanse mellom gitarbasert cold wave og goth sånn omtrentlig. Melankolia og dunkel produksjon preger de fire låtene «Dance Of Horns» samler, både vokal og instrumentering oppleves som gjennomgående tilbaketrukket, distansert.

Beste spor er «Six White Walls», en harmonisk-atmosfærisk bølge hvis rytme berører shuffle og gitar drypper dråper av jangle pop. Veldig fin. «Fire In The Pandora’s Box» er av art type typisk cold wave, og det av fengende god fransk klasse. Med «Way To Doom» er det ned i hulen, der er det mørkt messende og hviskende behagelig. De tre nevnte låter er alle inntagende på hver sine vis, siste spor derimot – tittelkuttet «Dance Of Horns» – faller litt ned og gjennom. Tittelkuttet er EP’ens mest aggressive, hamrende deathrock som isolert hørt er av god standard men som i forlengelse av de tre andre låtene fremstår som noe anmassende og i savn av luft og dynamikk.

Night Train To Nowhere og deres «Dance Of Horns» er gratis – eller til selvvalgt sum – å hente, hvilket er en upåklagelig pris for en EP som det i all hovedsak er nesten kun positive ting å si om.

TRACKS

Six White Walls / Fire In The Pandora’s Box / Way To Doom / Dance Of Horns

Produsert av Xzvrey og Jean-Philippe Torres

]]>
Self-Loathing av Bleib Modern https://www.indiestadt.net/2017/02/self-loathing-av-bleib-modern/ Sat, 18 Feb 2017 21:37:15 +0000 https://www.indiestadt.net/?p=12962 VIDEO Bleib Modern er i stadig bevegelse, det være seg på turné, i studio eller spredt for alle vinder i Berlin, Jena og München. Fra en diskret start som soloprosjekt i august 2014 er Bleib Modern vokst til fem – Philipp, Vinz, Peter, Leo, Tommy – og blitt et band med høy aktivitet.

Fjorårets album «Vale Of Tears» var en god opplevelse, i hvert fall for oss som gjerne takker ja til en dose selvmedlidene mørkerock. Med «Vale Of Tears» demonstrerte Bleib Modern at de søker sin egen nisje i markedet av samtidens postpunk, en nisje som rydder rom for både shoegaze og psykedelia og med som resultat en slags alternativ gothic noir i sound så vel som i det visuelle.

I forkant av nytt album ymter presseskriv om at Bleib Modern er rede for nye steg, ‘…the band shows themselves ready to take over a new and wider audience’. Det kommende verk bærer tittel «Antagonism», fra dette er «Self-Loathing» løftet frem som første låt og video ut til publikum. I form, innhold og funksjon er «Self-Loathing» på alle måter Bleib Modern i sedvanlig svartsinn, dog med et lite smil får vi tro da låten ble offentliggjort på Valentinsdagen tirsdag som var.

Bleib Modern

Foto: Rafal Karcz

No I don’t think that I’m good, cause I feel like shit, and it’s all just caused by myself.
– Self-Loathing

«Antagonism» er Bleib Modern sitt tredje album, det består av i alt elleve låter innspilt i Coburg, Bayern og i Berlin fra desember 2016 til januar 2017. Tre selskap håndterer hvert sitt format, de franske Third Coming Records og Manic Depression Records tar hånd om henholdsvis LP og CD mens tyske Black Verb Records sørger for at albumet blir å få også som kassett. «Antagonism» er satt opp med release lørdag den 1. april, og det er ganske sikkert ment for å være til narr.

]]>
Black Isles of Trouble Fait’ https://www.indiestadt.net/2016/10/the-black-isles-of-trouble-fait/ Fri, 14 Oct 2016 22:36:13 +0000 https://www.indiestadt.net/?p=8581 Trouble Fait', The Black Isles

Trouble Fait’, The Black Isles
Rumors It Way + Manic Depression, cd/digital 2016

Gjennom mylderet av nye navn som gjør sin musikk med inspirasjon i tiden 1978-84 går det også en strøm av erfarne band, slike som tiår etter tiår har holdt fast på sin kurs og aldri latt seg forlede av nye men akk så forgjengelige påfunn. En holdning vi lett kan like, for alt går i sirkler og før du helt aner ordet av det er du igjen på moten.

Trouble Fait’ er et slikt band, dannet i Le Touquet, Frankrike i 1986 og tredve år senere fortsatt trofaste til sin opprinnelige stil. Jicé Letter (vokal, gitar), Babeth Letter (keyboards) og Guilaume ‘DJ Neurotic’ Cantaloup (bass) har dog ikke løpt ned dører med hensyn til antall utgivelser i løpet av alle disse år. Det tok faktisk hele ti år fra oppstart av Trouble Fait’ til de platedebuterte med «L’Odeur des Pavés» (1996), og når de nå er tilbake med ny fullengder er det første albumslipp siden «Comet Camden» tilbake i 2010.

«The Black Isles» er på sett og vis lyden av tiden som har stått stille, et album og et band lenket til monumenter som – blant mange flere – Bauhaus, The Sisters Of Mercy og Siouxsie And The Banshees mikset med fransk cold wave og dens lokale særpreg anno de grytidlige 1980-årene. Nevnes spesielt må The Stranglers, både i lydbilde og eklektisk tilnærming generelt har Trouble Fait’ hentet mangt fra de fire sortkledde. Frosset i tid, ja vel, Trouble Fait’ er allikevel på frekvens med dagens postpunk / cold wave og er hverken mer eller mindre moderne enn mange av sine vesentlig yngre kolleger. Hvilket like gjerne forteller en del om genrens generelle konservativitet.

Trouble Fait'

Trouble Fait’ – Foto: Jan Vinoelst

Stilmessig presenterer «The Black Isles» seg som et ikke veldig konsistent album, dette er dog helt bevisst både dette album og Trouble Fait’ sine tidligere utgivelser. I forbindelse med «The Black Isles» poengterer de – ‘Each of the 10 tunes has its own identity and a specific style, though they are all closely intertwined and constitute a set in which coherency comes first as a common thread’. Med det i bakhodet fungerer «The Black Isles» veldig bra, hver låt gitt sitt liv viser seg å belønne med vekst lytt for lytt. Linjene løper mellom mørkt fengende postpunk, yppig new wave av fransk skole, tungt gotiske momenter og øyeblikk av lysere pop med snev av psykedelia.

Høydepunkter? Velkomsten i «Beads Of Emerald (To Annick H)» er en sikker vinner i sin sjanger, brygget etter tradisjonell oppskrift på stor, atmosfærisk postpunk. «Christiania» gynger i takt av The Mission, «La Fille des Baies» + «Post Punk Night In Paris» er som en herlig ung og litt naiv vinylsingle fra 1981. Eller ta skimrende «Regeneracy» med vokal i skyggen av Bernard Sumner, kanskje «Sweet Perfumes» for Trouble Fait’ i modus lett på tå. Pluss på konto blir det også av en god vokalist i Jicé, av en kontant bassist i DJ Neurotic, i de mange detaljer av Babeth.

Det er absolutt intet nytt å spore i den kjeller fra hvor «The Black Isles» er skapt, men Trouble Fait’ skriver, arrangerer og fremfører sine saker med tilstrekkelig variasjon og personlig vri til at de evner å holde på interessen fra første til siste sekund. For den som er noe over middels glad i vintage postpunk og new wave vil det i «The Black Isles» være flerfoldige elskelige ting å finne.

TRACKS

Beads Of Emerald (To Annick H) / The Black Isles / Christiania / Sweet Perfumes / La Fille des Baies / Post Punk Night In Paris / The Silky Messenger / Regeneracy / Heavy Tears / Tacheles

Produsert av Trouble Fait’

]]>