Lacrimarum Valle

Bleib Modern, Vale Of Tears

Bleib Modern, Vale Of Tears
Black Verb / Wave, lp/cd/digital 2016

Bleib Modern ble startet som soloprosjekt av Philipp Läufer i 2014, det tok imidlertid kun kort tid innen det hele vokste til kvintett og fullverdig band med base i Bamberg, Bayern. «Vale Of Tears» er deres opus nummer to, en albumtittel som levner liten tvil om at Bleib Modern sysler med de mer tungsindige sider av toner og tanker.

Livets, hele verdens, sorger fraktet gjennom tårenes dal. Salve Regina, liksom. Akk, o ve. Et band som i ramme alvor begir seg ut i kleine tekstlinjer som ‘Well, I don’t like your shoes, to not say I don’t like you’, oppnår tross posering i sorg en viss forståelse her om hus. Vi har hørt mye av den slags opp gjennom årene, vi nikker gjenkjennende, vi tar det for hva det er, og vi har jo også hørt langt, langt verre.

Musikalsk befinner Bleib Modern seg i en gryte av postpunk, goth, shoegaze og psykedelia; tidvis kan også blaff av et ellers urelatert navn som Tindersticks høres. Sistnevnte mest fordi Bleib Modern i likhet med Tindersticks ofte og gjerne beveger seg i saktere film samt preges av en mørk – mørk på grensen til teatralsk og tilgjort – vokal.

Med «Vale Of Tears» tar Bleib Modern seg god tid til å pensle ymse sjatteringer av melankoli og misantropi. Den første halvdel, de første seks titler, flyter sakte av sted, som en vakker tristesse av postpunk fanget i goth og blues, som mest fullendt i «Inside», som mest abstrakt i «Bother».

Bleib Modern

Bleib Modern

Først ved tittel syv, «Their Changing Faces», skifter Bleib Modern gir. Fra det punkt og to-tre låter fremover skyter «Vale Of Tears» fart og støy, som Spiritualized eller Sonic Boom med pedalen i posisjon fuzz. Det er et uventet men vellykket skifte av takt som demonstrerer at Bleib Modern behersker ulike metoder, fra de kalde, gotiske besvergelser til noe tilnærmet psych-garage. Etter utblåsningen faller de igjen ned, ned og tilbake i de maleriske, instrumentale sveip som «Empty Vessel» er. «Lone» samler trådene og avrunder «Vale Of Tears» i den stemning som «Dust» innledet med, som bedøvende dunkel postpunk.

«Vale Of Tears» er et album å like for de mørke årstider, du bør derfor enten skynde deg å høre det nå før det blir altfor lyst – eller legge det på vent og plukke opp igjen en gang i oktober. Bare ikke glem det bort, for «Vale Of Tears» er absolutt for bra til å ignoreres.

TRACKS

Dust / I Don’t Like You / Inside / Bother / Blackened Soul / Vale / Their Changing Faces / Paper Skin / In Full Bloom / Empty Vessel / Lone

Produsert av Philipp Läufer

guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments