Veins by Bootblacks

Bootblacks, Veins

Bootblacks, Veins
Manic Depression, lp/digital 2016

Den prosaiske betydning av ordet bootblack er ganske enkelt skopusser, i en overført betydning representerer det samme ord bilder fra storbyens ambivalente vrangside. Et sted mellom glitter, glam og latter, og gatelivets mørke og lugubre hjørner. Det er her, i den noe overførte betydning, Bootblacks fra Brooklyn, NYC finner sine posisjoner.

Bootblacks startet opp som kvartett i 2010 men trimmet seg kjapt ned til dagens trio bestående av Ryan ‘Panther’ MacDonald (vokal, synth), Alli Gorman (gitar, trompet) og Roger ‘Humanbeing’ Peffley (trommer, synth pads). Dette en trio som med “Veins” er kommet til album nummer to, et album som – om vi skal tro presseskriv – er:

… the most recent step in the band’s evolution from punk to post-punk. Fans can expect a more textured, atmospheric and “bigger-sounding” Bootblacks than before.

MacDonald ramser på vegne av Bootblacks villig vekk opp sine forbilder – Depeche Mode, New Order, Simple Minds, Echo & The Bunnymen, Joy Division, (tidlig) U2 – , og de er alle britiske. Det er lite eller ingenting feil ved noe av dét; dog – Bootblacks høres ikke ut som hverken den ene eller den andre av disse. Det er biter, ekko, bruddstykker, vage hint fra både den éne og den andre i mengder, men til Bootblacks fordel skal sies at de står stødige som seg selv og som kontemporære videreførere av klassisk postpunk / new wave. Hva som imidlertid helt sant er, er at Bootblacks ikke nøler med å gå for den store lyden, for atmosfæren, for the big music.

Bootblacks

“Veins” styrkes på den éne side av tre kapable musikere. MacDonald er bærer av en ypperlig vokal og skrur vidunderskjønne synthscapes, Gorman behersker til fingerspiss de klangfulle riff, Peffley er en spenstig, leken og hyperaktiv rytmist. På den annen side styrkes “Veins” av et band som åpenbart ønsker å lage popmusikk. Smart, heftig, farlig hektende popmusikk. I “Veins” lykkes Bootblacks med å fusjonere undergrunn og pop, punk og glam. Start med “Colorblind” og “Southpole”, blir du med disse ikke kjøpt eller solgt; forsøk videre med mine beste anbefalinger i “Drift” + “Erosion”. Eller kanskje “Decoy”? Den er direkte, rett på sak.

Samtidig som “Veins” utvilsomt trekker mange tråder til britisk postpunk, er Bootblacks ikke løsrevet hverken fra sin lokale samtid eller fortid. Bootblacks beveger seg fint i hånd med andre nåværende Brooklyn-band som f.eks. The Harrow, og i “ABC Anxiety” vinker de forsyne meg tilbake til elektropunk anno Suicide og Brooklyn i de sene 1970’s. Hva som høres, hvilke vinklinger som kobles, via “Veins”, er trolig litt ymse – men har du vandret noen skritt gjennom tidligere tiders new wave og synth og slikt, vil du trolig finne og høre glimt av flere gode ting. Du vil trolig også høre The Killers, The Bravery og andre av den generasjon band fra statene.

“Veins” er av de klart mest underholdende album hørt så langt i år, i sine fem-seks beste stunder faktisk på grensen mot ekstatisk underholdning. Det vil si merkelig dans, luftsynth og gulvlampe som mikrofonstativ. Generøst nok kan “Veins” pr. dags dato lastes ned for den nette sum av ingenting, grip sjansen. LP slippes for salg i april via franske Manic Depression Records.

TRACKS

Colorblind / Southpole / Pastlives / Drift / Always / Erosion / Sub Rosa / ABC Anxiety / Low Fantasy / Decoy

Produsert av Brian Scott Herman

SKRIV EN KOMMENTAR:

avatar