Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php on line 521 Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/infinite/infinite-scroll/class_infinite.php on line 243 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 {"id":2433,"date":"2005-10-21T01:23:37","date_gmt":"2005-10-20T23:23:37","guid":{"rendered":"http:\/\/www.indiestadt.net\/?p=2433"},"modified":"2015-07-11T01:31:26","modified_gmt":"2015-07-10T23:31:26","slug":"the-sinner-in-me","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.indiestadt.net\/2005\/10\/the-sinner-in-me\/","title":{"rendered":"The Sinner in Me"},"content":{"rendered":"

Depeche Mode, Playing The Angel
\nMute, cd 2005<\/h3>\n
[dropcap]D[\/dropcap]epeche Mode har etterhvert funnet en stabil syklus hvor det tikker fire \u00e5r mellom hvert studioalbum. En s\u00e5vidt makelig utgivelsesfrekvens skaper h\u00f8ye forventninger samt en tendens til noe ukritiske \u00f8rer blant bandets mange tilhengere n\u00e5r ny tittel endelig foreligger. Gleden over nytt materiale virker for enkelte \u00e5 skygge noe for dets eventuelle svakheter.<\/strong><\/p>\n
F\u00f8r noen kvekker til og tror at dette er innledningen til slakt: Med «Playing The Angel» har Depeche Mode gjort et solid album – mange hakk kvassere enn «Exciter» (2001) – som setter seg pent til rette i bandets katalog. Det hadde likevel, med tanke p\u00e5 den relativt lange perioden mellom hvert album, v\u00e6rt lov \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 enda bedre. N\u00e5 bedriver trioen andre aktiviteter p\u00e5 hver sine kanter mellom nytt fra Depeche Mode, men deres talenter og erfaringer er i spann s\u00e5 massive at det er lov \u00e5 stille strenge krav til kvalitet.<\/p>\n
N\u00e5 beveger vi oss muligens over i feltet for smak og behag, for personlig er det slik at f\u00f8rstesingelen «Precious»<\/a> la listen et trinn h\u00f8yere enn hva albumets \u00f8vrige titler makter \u00e5 strekke seg mot. Ved utgivelse konkluderte jeg med at «Precious» ikke sogner blant Depeche Modes aller ypperste singler; noen m\u00e5neder eldre og klokere justeres den konklusjonen til at «Precious» s\u00e5visst fortjener plass blant deres aller fineste. Den har all den m\u00f8rke og samstundes s\u00f8te popeleganse som f\u00e5, om noen, gj\u00f8re bedre enn et Depeche Mode i toppslag. «Playing The Angel» som helhet er langt strengere, mindre umiddelbart og preget av seigere spor og det noe grovkornede lydbildet som har fulgt Depeche Mode siden 1993.<\/p>\n
[pullquote-right]Ikke s\u00e6rlig mange andre band kan tillate seg en s\u00e5 teit linje uten \u00e5 vekke h\u00f8ylydt fnising, men Depeche Mode er Depeche Mode[\/pullquote-right]<\/p>\n
Eller ‘Pain and suffering in various tempos’<\/em>, som omslaget forkynner. Ikke s\u00e6rlig mange andre band kan tillate seg en s\u00e5 teit linje uten \u00e5 vekke h\u00f8ylydt fnising, men Depeche Mode er Depeche Mode og det gir en fors\u00e5vidt grei beskrivelse av hvilket stemningsleie «Playing The Angel» befinner seg i. Innledningsvis finner vi det sm\u00e5tt larmende Depeche Mode, fire kutt som i varierende grad demonstrerer bandets elektro strukterert som rock i like stort monn som synth eller pop. «A Pain That I’m Used To» er albumets «I Feel You» eller «Barrel Of A Gun», dog svakere enn begge nevnte og \u00e6rlig talt intet godt valg som single nummer to. Da er «John The Revelator» og dens stampende lettindustri m\u00f8ter gospel langt heftigere; blant platens soleklare h\u00f8ydepunkter. «Suffer Well» er et av Gahans tre bidrag, en ganske rett frem sak som fungerer greit men ikke tar helt av. Deretter «The Sinner In Me», dels dempet, dels skurrende m\u00f8rk, og dessverre ogs\u00e5 dels kjedelig.<\/p>\n
Etter – eller kanskje med – «Precious» vender «Playing The Angel» et musikalsk mykere kinn til. «Macro», «I Want It All», «Nothing’s Impossible», «Introspectre» og «Damaged People» er alle forholdsvis ydmyke og lavm\u00e6lte i fremtreden. Med unntak for den instrumentale snutten «Introspectre», byr alle disse p\u00e5 stil og melodi av over moderat styrke. Gahans innspill – «I Want It All» og «Nothing’s Impossible» – er ikke Gores komposisjoner underlegne, heller tvert om og is\u00e6r er «Nothing’s Impossible» dvelende fin. Selv om denne dempede kvintetten mangler litt p\u00e5 \u00e5 heves helt til himmels, utgj\u00f8r de albumets beste og mest helhetlige parti.<\/p>\n
«Lilian» tripper opp tempo noe, smart synthpop og fengende melankoli som er et langt bedre singlevalg enn «A Pain That I’m Used To». Med «Lilian» lukkes for \u00f8vrig «Playing The Angel» for min del, for «The Darkest Star» er en til Depeche Mode \u00e5 v\u00e6re forbl\u00f8ffende traurig og sm\u00e5pomp\u00f8s ballade. En tvilsom exit som ikke bidrar til annet enn \u00e5 understreke det noe blandede inntrykket «Playing The Angel» gir.<\/p>\n
Venner av Depeche Mode blir neppe skuffet over «Playing The Angel», til det har albumet tross en viss mangel p\u00e5 direkte vinnere for mange gode \u00f8yeblikk. Her er fem-seks kutt som holder h\u00f8y klasse, tre-fire som er godkjente, og tre-fire som er under pari. En akseptabel fasit og alt i alt ingen d\u00e5rlig fangst for t\u00e5lmodige tilhengere. Gahan, Gore og Fletcher er tro mot eget uttrykk uten \u00e5 henfalle til fortid, og evner fortsatt \u00e5 balansere Depeche Mode mellom r\u00f8tter og samtid.<\/p>\n

TRACKS<\/h4>\n
A Pain That I’m Used To \/ John The Revelator \/ Suffer Well \/ The Sinner In Me \/ Precious \/ Macro \/ I Want It All \/ Nothing’s Impossible \/ Introspectre \/ Damaged People \/ Lilian \/ The Darkest Star<\/p>\n
Produsert av Ben Hillier <\/p>\n
[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Depeche Mode har etterhvert funnet en stabil syklus hvor det tikker fire \u00e5r mellom hvert studioalbum. En s\u00e5vidt makelig utgivelsesfrekvens skaper h\u00f8ye forventninger samt en tendens til…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2435,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[217,15,42,218,9,5],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2433"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2433"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2433\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2437,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2433\/revisions\/2437"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2435"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2433"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2433"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2433"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}