$\"Lament\"$ <\/a>
Lament<\/p><\/div>\n
Som ofte er med album man etterhvert blir mer enn normalt godt kjent med, s\u00e5 finner man gjerne sine personlige favoritter blant albumets mindre eksponerte spor. Med \u00e5rene er det «Heart Of The Country», «A Friend I Call Desire» og «Man Of Two Worlds» som for meg st\u00e5r som albumets store h\u00f8ydepunkter. F\u00f8rstnevnte synes jeg er albumets fineste eksempel p\u00e5 bandets vilje til \u00e5 inkorporere nye elementer i det grunnleggende syntetiske lydbildet. Et d\u00f8sig gyngende og elegant rytmisk spor som jeg finner behagelig fengende. Ingen hit, men et dempet popspor for sofalytteren.<\/p>\n
«A Friend I Call Desire» er rask og hissig og bygger p\u00e5 et gitarriff som snor seg inn og ut som en sirkelsag, det er til Ultravox \u00e5 v\u00e6re et forbl\u00f8ffende lidenskapelig spor; fullt av desperat uro og underliggende aggresjon. Alt i alt det spor jeg nok vender oftest tilbake til p\u00e5 «Lament». Platens klareste skotske inspirasjon kommer i form av «Man Of Two Worlds», som til tross for keyboards og programmerte rytmer fremst\u00e5r overveiende akustisk takket v\u00e6re Curries fiolin, trillende pianotoner, og ikke minst innslag av gaelisk vokal fra Mae McKenna.<\/p>\n
«Lament» er med sine kun \u00e5tte spor et kompakt album, men det forhindrer det ikke fra \u00e5 v\u00e6re et av Ultravox’ aller fineste \u00f8yeblikk. For f\u00f8rste gang produserte Ultravox et album alene, og det fremst\u00e5r gjennomtenkt, velformulert og som et skritt i en n\u00f8dvendig retning for \u00e5 overleve kommersielt p\u00e5 et tidspunkt da b\u00f8lgen av britisk synth definitivt var i ferd med \u00e5 d\u00f8 ut. <\/p>\n
TRACKS<\/h4>\n
White China \/ One Small Day \/ Dancing With Tears In My Eyes \/ Lament \/ Man Of Two Worlds \/ Heart Of The Country \/ When The Time Comes \/ A Friend I Call Desire + BONUS: Easterly \/ Building \/ Heart Of The Country (instrumental) \/ Man Of Two Worlds (instrumental) \/ White China (special mix) \/ One Small Day (extended mix) \/ Lament (extended mix) <\/p>\n
Produsert av Ultravox <\/p>\n
[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Blant samtidens kritikere var det en utbredt oppfatning at samtlige av Ultravox’ album med Ure som vokalist var til forveksling lik hverandre. I ettertid er det lett \u00e5 h\u00f8re at den oppfatningen ikke helt holder m\u00e5l.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2103,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[186,42,55,9,74,5,57],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2101"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2101"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2101\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2105,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2101\/revisions\/2105"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2103"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2101"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2101"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2101"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}