Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php on line 521 Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/infinite/infinite-scroll/class_infinite.php on line 243 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-content/themes/hueman-pro/addons/pro/wfc/wordpress-font-customizer.php:521) in /customers/5/b/0/indiestadt.net/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 {"id":1910,"date":"2004-11-21T20:41:57","date_gmt":"2004-11-21T19:41:57","guid":{"rendered":"http:\/\/www.indiestadt.net\/?p=1910"},"modified":"2015-07-01T20:49:06","modified_gmt":"2015-07-01T18:49:06","slug":"good-thing","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.indiestadt.net\/2004\/11\/good-thing\/","title":{"rendered":"Good Thing"},"content":{"rendered":"

$\"Fine$ <\/a><\/p>\n

Fine Young Cannibals, The Raw & The Cooked
\nLondon, lp 1989<\/h3>\n
[dropcap]M[\/dropcap]ange band henter navn eller inspirasjon til navn fra filmens verden, s\u00e5 ogs\u00e5 med Fine Young Cannibals som fant sitt noe pussige navn i Robert Wagner filmen «All The Fine Young Cannibals». Med et slikt navn kunne det fort v\u00e6rt snakk om et punkband eller lignende, trioen Fine Young Cannibals befant seg imidlertid i langt mer sofistikerte musikalske omgivelser enn som s\u00e5.<\/strong><\/p>\n
Et tilbakeblikk eller to forteller at Fine Young Cannibals oppstod i 1983 da de tidligere The (English) Beat karene Andy Cox og David Steele slo seg i hop med vokalisten og skuespilleren Roland Gift. En uforglemmelig single i «Johnny Come Home» og et lovende debutalbum i «Fine Young Cannibals» (1985) etablerte bandet som en kreativ s\u00e5vel som en kommersiell kraft. Deres lekne men ogs\u00e5 elegante grep om dansbar soulpop samt Gifts bemerkelsesverdige falsett, bragte bandet en egen identitet fra f\u00f8rste stund.<\/p>\n
Andrealbumet «The Raw & The Cooked» hadde en trang f\u00f8dsel, mye p\u00e5 grunn av Gifts engasjement som skuespiller (han deltok i «Sammy And Rosie Get Laid» og «Scandal» under denne tiden) men ogs\u00e5 fordi bandet pirket og pusset p\u00e5 albumet over lang tid sammen med en rekke medspillere. Det kommersielle utbyttet da «The Raw & The Cooked» endelig forel\u00e5 vinteren 1989, skulle imidlertid komme til \u00e5 overg\u00e5 alle forventninger.<\/p>\n
[pullquote-right]»She Drives Me Crazy» er spartansk funky, ikke helt ulik en Prince[\/pullquote-right]<\/p>\n
Singelen «She Drives Me Crazy» banet vei for en musikalsk vinter og v\u00e5r som i h\u00f8yeste grad ble preget av Fine Young Cannibals. Sv\u00e6rt dansbar, poengtert rytmisk og med usedvanlig markant gitarriff for bandet \u00e5 v\u00e6re – «She Drives Me Crazy» er spartansk funky, ikke helt ulik en Prince og trolig trioens mest kjente spor alt i alt. En femteplass i England var en forventet oppf\u00f8lging av tidligere fremganger, desto mer overraskende var en f\u00f8rsteplass i USA; et marked hvor Fine Young Cannibals knapt hadde smakt listeplasseringer tidligere.<\/p>\n
Albumet toppet listene p\u00e5 begge sider av Atlanteren, i USA svingte endog vidunderlige «Good Thing» seg opp til tetplass p\u00e5 singlelisten. «Good Thing» er lyden av v\u00e5r i full blomst, en gledesspreder av sjeldent smittende kaliber med sitt stompende komp, trillende pianotoner og elementer av doo wop. Med to av \u00e5rets klart bedre singler som \u00e5pningsspor, gj\u00f8r ikke «The Raw & The Cooked» det spesielt lett for seg selv. Ingen fare dog, s\u00e5 lenge Fine Young Cannibals viser seg \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 fordele tiln\u00e6rmet tilsvarende kvaliteter over hele albumet. Albumets f\u00f8rste del er n\u00e6r lytefri, der fine «I’m Not The Man I Used To Be» er en p\u00e5krevd pustepause f\u00f8r heftige «I’m Not Satisfied» med bl\u00e5sere og orgel igjen forflytter «The Raw & The Cooked» til dansegulvet. Soulperlen «Tell Me What» avrunder vinylsiden og overlater en vanskelig oppgave til side to.<\/p>\n
[pullquote-left]FYC’ sprang fra den ene ytterlighet til den andre uten \u00e5 miste identitet og samlende tr\u00e5der er ganske imponerende[\/pullquote-left]<\/p>\n
Smart nok vrir Fine Young Cannibals en helt annen vri med «Don’t Look Back», og fanger med det full oppmerksomhet allerede fra innledningen av andre halvdel. «Don’t Look Back» er rett og slett streit, amerikansk rock slik en Tom Petty eller Tom Cochrane ville gjort det. Tilsynelatende helt utenfor albumets rammer, men den fungerer bra og f\u00f8les langt fra s\u00e5 fremmed som man skulle tro. «It’s Ok (It’s Alright)» slekter mer p\u00e5 «She Drives Me Crazy» og «I’m Not Satisfied», og er nok en vinner blant bandets mest dansbare materiale. Med «Don’t Let It Get You Down» m\u00f8ter en minimalistisk Prince tidens gryende, britiske housescene (Cox og Steele hilste allerede i 1988 p\u00e5 house gjennom hobbyforetaket Two Men, A Drum Machine & A Trumpet) med elektronisk underlag, klynkende vokal og forpint trompet. FYC’ sprang fra den ene ytterlighet til den andre uten \u00e5 miste identitet og samlende tr\u00e5der er ganske imponerende, og fra albumets kanskje mest moderne kutt smyger de tre seg videre til vakre «As Hard As It Is», hvor Gift gj\u00f8r en overbevisende, t\u00e5redryppende Elvis i Las Vegas.<\/p>\n
N\u00e5r versjonen av The Buzzcocks’ «Ever Fallen In Love» (som FYC opprinnelig gjorde for Jonathan Demmes film «Something Wild» i 1987) pumper albumet mot siste vers, blir man sl\u00e5tt av: Heisann, her er et album uten konkrete svakheter. Ikke bare er l\u00e5tmaterialet solid, men Fine Young Cannibals skyr ikke sjansene til \u00e5 variere og utpr\u00f8ve nye s\u00e5vel som n\u00e6r antikvariske vinkler. Det skaper en sum som viser et band uten skylapper eller strikt fokus p\u00e5 \u00e5 repetere en enkelt formel. Det beste av alt er selvsagt at de klarer \u00e5 gj\u00f8re dette og samtidig v\u00e6re bevisst kommersielle.<\/p>\n
«The Raw & The Cooked» tilh\u00f8rer 1989s mest fortjente salgssuksesser, og mottok dessuten rettmessig ros fra store deler av kritikerstanden. Siden bandet aldri fikk rotet seg sammen igjen til \u00e5 lage en ordentlig oppf\u00f8lger, vil «The Raw & The Cooked» ganske sikkert bli st\u00e5ende som h\u00f8ydepunktet for en rett s\u00e5 flott, rett s\u00e5 elskelig trio. <\/p>\n
TRACKS<\/h4>\n
She Drives Me Crazy \/ Good Thing \/ I’m Not The Man I Used To Be \/ I’m Not Satisfied \/ Tell Me What \/ Don’t Look Back \/ It’s Ok (It’s Alright) \/ Don’t Let It Get You Down \/ As Hard As It Is \/ Ever Fallen In Love<\/p>\n
Produsert av David Z, Jerry Harrison og Fine Young Cannibals<\/p>\n
[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Mange band henter navn eller inspirasjon til navn fra filmens verden, s\u00e5 ogs\u00e5 med Fine Young Cannibals som fant sitt noe pussige navn i Robert Wagner filmen «All The Fine Young Cannibals». <\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1912,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[324,42,394,9,145],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1910"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1910"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1910\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1913,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1910\/revisions\/1913"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1912"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1910"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1910"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1910"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}