$\"Wall$ <\/a>
Look At Their Way<\/p><\/div>\n
«Mexican Radio» er allerede nevnt som et av bandets mest momentante innfall av pop, d\u00f8r\u00e5pneren «Tomorrow» er likevel \u00e5 anse som en enklere og vel s\u00e5 umiddelbar popl\u00e5t. Ypperlig balansert synthamericanapop, en av trolig ganske f\u00e5 l\u00e5ter som kan bringe kugutter og synthare sammen i forsonende sk\u00e5l og smil. \u00d8vrige spor som er enkle \u00e5 fange ved f\u00f8rste blikk er rockete «Spy World», den countrytravende instrumentalen «On Interstate 15» og muligens ogs\u00e5 «Lost Weekend».<\/p>\n
Sistnevnte er lavm\u00e6lt vemodig og det av albumets spor som i st\u00f8rst grad bygger p\u00e5 bandets primitive – s\u00e5 h\u00f8res den i det minste ut – trommemaskin og sm\u00e5tt sure synthtoner. «Lost Weekend» knipser et par i bilen p\u00e5 vei hjem fra Las Vegas, hvor helgen er tilbragt med \u00e5 spille bort hver bidige av deres kroner. To h\u00e5pl\u00f8se dr\u00f8mmere som det er fristende \u00e5 lappe til, for du vet at de ved neste anledning vil gj\u00f8re eksakt det samme om igjen. «They Don’t Want Me» er en motsats, det n\u00e6rmeste Wall Of Voodoo har kommet britisk goth med sine skurrende gitarer, atmosf\u00e6riske keyboards og store, pumpende fremdrift.<\/p>\n
[pullquote-left]»Factory», musikalsk et destilat av alle bandets virkemidler og en tekstmessig fryd som forener tragedie, komikk og sosialrealisme[\/pullquote-left]<\/p>\n
To av albumets spor peker seg ut som n\u00f8kkelkutt, spor som b\u00e5de i lyd og tekst virkelig formulerer bandet Wall Of Voodoo. For det f\u00f8rste «Factory», musikalsk et destilat av alle bandets virkemidler og en tekstmessig fryd som forener tragedie, komikk og sosialrealisme. Den stusselige, illusjonsl\u00f8se og underbetalte fabrikkarbeideren i «Factory» er blant Ridgways mest minneverdige figurer, det er delvis synd p\u00e5 ham og delvis skam p\u00e5 ham. But, heck – it’s a living. For det andre «Call Of The West», episk og storslagen i form, en moderne variasjon over gullgraveren i reise mot Klondyke og den evigvarende dr\u00f8mmen om USA som mulighetenes land. I Wall Of Voodoos variant tar lykkejegeren buss over det gigantiske nordamerikanske kontintent, men m\u00e5let er fortsatt lykke, velstand og honning.<\/p>\n
Det kanskje aller mest tiltalende med «Call Of The West» er at albumet ikke er perfekt eller lyder videre profesjonelt. Mangt og mye mangler i sveis og skruer, tidvis surt og surklete som det er, med frav\u00e6r av de virkelig dyktige instrumentalister og heller ikke tilgodesett med en ultimat produksjon. Dette kler imidlertid bandets uttrykk langt bedre enn hva gode musikere og en plettfri produksjon ville gjort, den skranglete maskinparken og bandets generelle begrensninger er faktisk helt sentrale for det soundet som skapes.<\/p>\n
Muligens legger du sjelden vekt p\u00e5 hva denne mann m\u00e5tte mene om album etter album, men i tilfellet Wall Of Voodoo b\u00f8r du h\u00f8re etter og definitivt vende det d\u00f8ve \u00f8ret til dem som hevder at Wall Of Voodoo har gjort bedre album enn «Call Of The West». For det er ikke sant. Det som er sant er at «Call Of The West» er bandets desidert beste utgivelse. Definitivt hevet over enhver tvil. <\/p>\n
TRACKS<\/h4>\n
Tomorrow \/ Lost Weekend \/ Factory \/ Look At Their Way \/ Hands Of Love \/ Mexican Radio \/ Spy World \/ They Don’t Want Me \/ On Interstate 15 \/ Call Of The West<\/p>\n
Produsert av Richard Mazda<\/p>\n
[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
En sjelden gang m\u00e5 det v\u00e6re tillatt \u00e5 sitere seg selv… – ‘S\u00f8ppelsynth og pr\u00e6riemyter, white trash og Ennio Morricone. «Call Of The West» er en amerikansk dokumentar fra baksetet av en rent-a-wreck…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1611,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[95,271,113,10,4,348,5,97,347],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1610"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1610"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1610\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1615,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1610\/revisions\/1615"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1611"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1610"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1610"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1610"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}