$\"Associates\"$ <\/a>
Associates, Foto: Sheila Rock<\/p><\/div>\n
Associates bryter imidlertid regelen og logikken. P\u00e5 andre halvdel skifter Rankine og MacKenzie delvis ham og fremst\u00e5r langt mer normale. L\u00e5ter og arrangementer oppf\u00f8rer seg mer etter etablerte normer for god takt og tone. Selv om det fortsatt mangler noen skruer for \u00e5 bli full A4 orienterer Associates seg p\u00e5 disse sporene mot samtidens glamor\u00f8se popsound. Det vil si nyromantisk, discofisert popmusikk som befinner seg n\u00e6rmere Duran Duran og Spandau Ballet enn den stygge andungen som ble introdusert p\u00e5 «Sulk»s f\u00f8rste del.<\/p>\n
[pullquote-right]»Skipping» – smooth popfunk med Bowie lurende i kulissene[\/pullquote-right]<\/p>\n
«Party Fears Two» og «Club Country» representerer Associates st\u00f8rste singlehits i England med henholdvis 9. og 13. plass. F\u00f8rstnevnte av disse to er en oppsiktsvekkende lett og lys l\u00e5t innenfor rammene av «Sulk», classy popmusikk men likevel albumets kanskje minst interessante spor med unntak for instrumentalene «Arrogance Gave Him Up» og «Nothing In Something Particular». «Club Country» er tyngre og finsiktet mot klubb og dansegulv, erketypisk new romantics og superb s\u00e5dan. Best blant de beste \u00f8yeblikkene albumet sett under ett er imidlertid «Skipping» – smooth popfunk med Bowie lurende i kulissene, et gigantisk driv, en melodi\u00f8s snert, et eksempel p\u00e5 hvor ubegripelig hissende popmusikk p\u00e5 sitt beste kan v\u00e6re. Inkludert den noe mer aggressive og dramatiske «It’s Better This Way» som utfordrer triller Associates dermed ut fire kommersielt gagnbare spor p\u00e5 strak arm, i skarp kontrast til albumets f\u00f8rste del.<\/p>\n
Associates er \u00e5 regne blant britisk pops mest originale navn, og «Sulk» er p\u00e5 mange m\u00e5ter det mest naturlige stedet \u00e5 starte. Dersom du tilh\u00f8rer de som med jevne mellomrom setter pris p\u00e5 pop som kunst og ikke bare som uforpliktende refrenglek, har du sannsynligvis allerede «Sulk» pent plassert i samlingen. Om du mot formodning likevel ikke skulle ha den kan du like godt f\u00f8rst som sist f\u00f8ye den til innkj\u00f8pslisten. «Sulk» er et klassisk album som ganske sikkert vil utfordre og berike din oppfattelse av popmusikk<\/p>\n
PS! Det er verdt \u00e5 notere seg at den amerikanske utgaven har en helt annen rekkef\u00f8lge p\u00e5 l\u00e5tene og ogs\u00e5 inneholder noen andre spor enn den originale britiske versjonen. Blant annet er «Bap De Lap» og «Nude Spoons» erstattet med singlesporene «Love Hangover» (en cover av Diana Ross) og «18 Carat Love Affair». Disse grepene gj\u00f8r at «Sulk» i amerikansk versjon fremst\u00e5r som et ganske annet album, og det anbefales p\u00e5 det sterkeste \u00e5 kj\u00f8pe en utgave som best\u00e5r av den korrekte track listen. <\/p>\n
TRACKS<\/h4>\n
Arrogance Gave Him Up \/ No \/ Bap De La Bap \/ Gloomy Sunday \/ Nude Spoons \/ Skipping \/ It’s Better This Way \/ Party Fears Two \/ Club Country \/ Nothing In Something Particular + BONUS: Love Hangover \/ 18 Carat Love Affair \/ Ulcragyceptimol \/ And Then I Read Book \/ Australia \/ Grecian 2000 \/ The Room We Sat In Before <\/p>\n
Produsert av Mike Hedges og Associates <\/p>\n
[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Stemmen. Billy MacKenzies stemme tilh\u00f8rer de mest bemerkelsesverdige i pophistorien. Gjennom en enkelt tekstlinje kunne han dekke hele spekteret fra David Bowie til Jimmy Sommerville. Uanstrengt.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1402,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[51,258,52,10,9,4,53,5],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1401"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1401"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1401\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4461,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1401\/revisions\/4461"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1402"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1401"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1401"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1401"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}