$\"The$ <\/a>
Foto: Kevin Cummins<\/p><\/div>\n
Det har seg gjerne slik at konturene av det klassiske album kan f\u00f8les allerede ved f\u00f8rste anslag, og slik har det seg med «The Stone Roses». Hva den fjerne, innledningsvis nesten ikke h\u00f8rbare, industrielle skurringen som langsomt tiltar i styrke innvarsler, er forventningen om og sitringen av noe stort. «I Wanna Be Adored» og dens b\u00f8lgende fremdrift er en n\u00e6r perfekt port og et uforglemmelig \u00f8yeblikk av intens, klagende styrke som skinner mellom solstr\u00e5ler og regndr\u00e5per. Muligens albumets aller beste enkelt\u00f8yeblikk, og s\u00e5ledes farlig plassert i forhold til en naturlig stigende formkurve.<\/p>\n
[pullquote-left]Den ultimate ramme for et album[\/pullquote-left]<\/p>\n
The Stone Roses l\u00f8ser imidlertid albumets innledende klimaks med et utl\u00f8sende klimaks av tilsvarende kraft. «I Am The Resurrection» er noe ganske annet enn «I Wanna Be Adored», en \u2014 ikke le n\u00e5 \u2014 «Free Bird» hensatt til Storbritannia og urban indiepop. En todelt tittel som f\u00f8rst gj\u00f8r seg som enkel, refrengsterk hitsingle, og dernest bryter form til et drivende rytmisk, jagende riff\u2013o\u2013rama i retning evig lykke. Det er den ultimate ramme for et album, den smygende «I Wanna Be Adored» som umiddelbart griper sansene, og den ekstatiske «I Am The Resurrection» som gir \u00f8nske om mer og atter mer.<\/p>\n
Mellom disse to ligger albumet og de konkrete popsporene, «She Bangs The Drums», «Made Of Stone», «Bye Bye Badman» og flere til, foruten ytterligere eksempler p\u00e5 The Stone Roses’ gjeld til det britiske s\u00e5 vel som det amerikanske 60\u2013tallet. «Don’t Stop» is\u00e6r gir beviser p\u00e5 sistnevnte, en forsinket, baklengs, sidelengs \u2014 hvem vet \u2014 trip som er syrete men ikke form\u00e5lsl\u00f8s vimsete. «Waterfall» bidrar med en mer moderat vinkel til den psykedelia som «Don’t Stop» representerer, delvis fjern men som l\u00e5t langt lettere h\u00e5ndgripelig. «The Stone Roses» presenterer dog aldri sound p\u00e5 bekostning av melodi og refreng, det er alltid kvaliteten til selve l\u00e5ten som st\u00e5r i sentrum. Nettopp derfor har albumet best\u00e5tt 90\u2013tallet og ubesv\u00e6ret inntatt v\u00e5rt nye \u00e5rtusen, som resultat av tidl\u00f8se popkvaliteter heller enn som resultat av trendy sjangermiks eller nostalgisk retrofl\u00f8rt.<\/p>\n
[column size=»one-third»]
\n $\"She$
\n[\/column]<\/p>\n
[column size=»one-third»]
\n $\"I$
\n[\/column]<\/p>\n
[column size=»one-third» last=»true»]
\n $\"Waterfall\"$
\n[\/column]<\/p>\n
Det siste er et selvsagt utslag av at det ikke eksisterte noen hype rundt verken The Stone Roses eller en p\u00e5st\u00e5tt scene p\u00e5 det tidspunkt albumet ble formet. Verken band eller produsent var bevisste p\u00e5 i hvilken grad «The Stone Roses» skulle bli oppfattet som \u00e5rets ferskeste ferskvare, noe som betyr at «The Stone Roses» ble til frigjort fra krav om \u00e5 legge seg p\u00e5 sesongens frekvens. Akkurat det er som regel et godt utgangspunkt for \u00e5 montere de virkelig gode album. For \u00f8vrig m\u00e5 det krysses av for at det var nettopp John Leckie, en av det tidlige 80\u2013talls viktigste produsenter p\u00e5 de britiske \u00f8yer, som igjen markerte grep og geleidet en albumdebut til suksess.<\/p>\n
«The Stone Roses» tilh\u00f8rer den lille samling album som er frosset i samtid og samtidig er absolutt tidl\u00f8s. En tilsynelatende selvmotsigelse, men ikke fullt s\u00e5 selvmotsigende om du erindrer Loves «Forever Changes», Marvin Gayes «What’s Going On» og Radioheads «OK Computer». Tre tilfeldig valgte som deler lite, men som alle p\u00e5 ulike vis ber\u00f8rte samtidens puls i en slik grad at den fortsatt lar seg h\u00f8re. Hva gjelder britisk musikk og dens flytende overgang mellom ti\u00e5rene ’80 og ’90, kan det vanskelig tenkes ett album som klarte \u00e5 fange tids\u00e5nden bedre enn «The Stone Roses». Sp\u00f8r ikke hvorfor, sp\u00f8r ikke hva \u2014 for det er det ingen som egentlig vet. Det bare er der.<\/p>\n
ADD\u2013ON: Senere utgivelser av «The Stone Roses» inkluderer singlene «Elephant Stone» (utgitt h\u00f8sten 1988) og «Fools Gold»(utgitt november 1989), sistnevnte bandets store gjennombrudd og en av de definitve definisjonene av begrepet Madchester.<\/p>\n
TRACKS<\/h4>\n
I Wanna Be Adored \/ She Bangs The Drums \/ Waterfall \/ Don’t Stop \/ Bye Bye Badman \/ Elizabeth My Dear \/ (Song For My) Sugar Spun Sister \/ Made Of Stone \/ Shoot You Down \/ This Is The One \/ I Am The Resurrection<\/p>\n
Produsert av John Leckie<\/p>\n
[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
S\u00e5nn rundt Gulfkrigen, s\u00e5nn rundt h\u00f8sten 1990, s\u00e5nn rundt et lite \u00e5r f\u00f8r grunge ble det store, var Madchester det store. Som trender flest varte heller ikke Madchester lenge…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1158,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[42,14,73,250,21,249],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1156"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1156"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1156\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1171,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1156\/revisions\/1171"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1158"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1156"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1156"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1156"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}