[dropcap]S[\/dropcap]iouxsie og hennes The Banshees var ektef\u00f8dte barn av punkgenerasjonen, den gang band konsertdebuterte uanfektet av at ingen kunne spille og knapt hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe instrumenter. Siouxsie And The Banshees oppstod som en ad hoc l\u00f8sning da Malcolm McLaren trengte flere band til sin punkfestival p\u00e5 The 100 Club i september 1976.<\/strong><\/p>\n

Siouxsie (eg. navn Susan Dallion) tok utfordringen og samlet venner fra The Bromley Contingent – betegnelsen p\u00e5 en skare punks og pos\u00f8rer som fulgte Sex Pistols fra konsert til konsert – til \u00f8velse. Steven Severin p\u00e5 bass (eg. navn Steven Bailey), Marco Pirroni p\u00e5 gitar (senere Adam And The Ants) og Sid Vicious p\u00e5 trommer (senere Sex Pistols) ble Siouxsies f\u00f8rste banshees (Billy Idol snuste ogs\u00e5 innom, men hoppet av f\u00f8r konserten).<\/p>\n

Vicious og Pirroni forsvant mer eller mindre umiddelbart etter debutkonserten p\u00e5 The 100 Club, etter noe frem og tilbake ble gitarist John McKay og trommeslager Kenny Morris nye medlemmer og gjorde besetningen som debuterte med «Hong Kong Garden» for Polydor i august 1978 komplett. Denne utgaven av Siouxsie And The Banshees laget to album – «The Scream» (1978) og «Join Hands» (1979) – som etablerte bandet blant postpunkens mest s\u00e6regne og fremgangsrike. «Join Hands» mottok imidlertid lunkne kritikker, og midtveis i turn\u00e9en i forbindelse med albumet hoppet McKay og Morris av.<\/p>\n

$\"Siouxsie$ <\/a>
Siouxsie & The Banshees<\/p><\/div>\n
Robert Smith (The Cure) steppet inn som midlertidig gitarist, en vikarrolle han skulle komme til \u00e5 fylle ogs\u00e5 ved senere anledninger. Ny trommeslager ble Budgie (eg. navn Peter Clark), og med Budgie p\u00e5 plass var den grunnstammen – Siouxsie, Severin, Budgie – som siden utgjorde bandet p\u00e5 plass. Gitarister skulle komme og g\u00e5 med jevne mellomrom i \u00e5rene som kom, n\u00e6rmere bestemt John McGeoch (1980-82), Robert Smith (1983-84), John Carruthers (1984-87) og Jon Klein (fra 1987).<\/p>\n
Gjennom 80-tallet og videre utviklet og nyanserte bandet soundet i en mykere og mer sofistikert retning uten helt \u00e5 forlate kontakt med den tribalrytmiske postpunk og goth som dominerte deres tidligste \u00e5r. Grepet om et trofast publikum ble ogs\u00e5 holdt, og selv om Siouxsie And The Banshees kun ved sjeldne anledninger erobret topp ti i England; forble albumene st\u00f8dige suksesser til langt ut p\u00e5 90-tallet. Deres st\u00f8rste hit oppn\u00e5dde de med «Dear Prudence» (en flott cover av The Beatles) som gikk til #3 p\u00e5 den engelske singlelisten h\u00f8sten 1983.<\/p>\n
Siouxsie And The Banshees takket for seg i april 1996 – ‘going out with dignity’, som medlemmene selv uttrykte det i presseskrivet – , men gjenoppstod for noen konserter i USA i 2002. Steven Severin jobber som soloartist med lavprofilerte og sporadiske utgivelser, mens ekteparet Siouxsie og Budgie sysler med The Creatures; en duo som de startet opp som et sideprosjekt allerede i 1983. <\/p>\n
[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Siouxsie og hennes The Banshees var ektef\u00f8dte barn av punkgenerasjonen, den gang band konsertdebuterte uanfektet av at ingen kunne spille og knapt hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe instrumenter. <\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":10870,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"image","meta":{"footnotes":""},"categories":[455,3],"tags":[42,28,55,10,4,206],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10866"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10866"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10866\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10872,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10866\/revisions\/10872"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/10870"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10866"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10866"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10866"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}