Skin Divers
Det har blitt nevnt tidligere men kan gjerne hamres inn igjen: Med «Astronaut» (2004) begikk Duran Durans klassiske kvintett et kunstnerisk så vel som kommersielt vellykket comeback.
Merket med: duran duran
Ordinary World
For Duran Duran må «Ordinary World» ha vært en enorm lettelse. Etter årevis på retur stod igjen Duran Duran med en global – endog deres kanskje aller største – hit i favnen.
Big Thing
Mot slutten av tiåret stod ikke Duran Duran – eller Duranduran, som de av presumtivt teite årsaker valgte å bokstavere seg som på dette tidspunktet – på høyden. Dels bortglemte, glatt oversette…
Boys on Film
Selvsikkerhet er en kurant egenskap som kan føre en ung mann og kvinne akkurat så langt de måtte ønske. I popbransjen er denne egenskapen så utbredt at selv marginale talenter makter å manøvrere…
Want You More!
«Astronaut» har ikke avstedkommet mer enn lunken og tildels negativ kritikk fra norske musikkskribenter, hvilket er like forutsigbart som det alltid har vært. Duran Duran har aldri vært kritikerfavoritter…
(Reach Up For The) Sunrise
Etter nitidig oppbygging av interesse over lang tid er det dags for første utdrag fra det gjenforente Duran Durans nye materiale. Summingen rundt bandet de seneste par årene har vekket større…
Meet El Duran
For meg har det alltid stått som en liten gåte hva som egentlig skjedde med Duran Duran i løpet av 1985. Etter «Seven And The Ragged Tiger» (1983) og den påfølgende verdensturnéen fremstod…
The Chauffeur
«Rio» som album har for meg alltid stått som selve definisjonen på begrepet og bevegelsen new romantics, det til tross for at det ble utgitt helt på tampen av levetiden til nevnte scene.
Too Shy
«Too Shy» blir av flere engelskspråklige nettsteder og oppslagsverk beskrevet som ‘a new wave classic’, hvilket illustrerer hvor bredt – og forvirrende – begrepet new wave benyttes.
The Wild Boys
«Arena» er konsertdokumentasjonen av Duran Duran da de stod på toppen av deres populariet, et album innspilt i løpet av verdensturnéen i forbindelse med «Seven And The Ragged Tiger» (1983).
