Someday 45 by Antipole

Antipole, Someday 45
Self-released, digital 2016

Evnen til å fatte seg i korthet er en i mange sammenhenger sympatisk egenskap, som for eksempel i sammenheng popmusikk. God pop, gode melodier, må ikke telle mange minutter eller utallige repetisjoner for å klistre seg fast. De trenger ikke løpe lengere enn i étt minutt, kanskje to eller maks tre, for å være fullendte.

Antipole er gode på å være korte og konsise, så gode at albumet «Panoply. Songs For AC» (2014) med sine åtte kutt tikker inn på effektive 14 minutter og 36 sekunder. Det er låter så korte at du akkurat så vidt i en hengende hårnål rekker å bli med i svingen før du igjen er ute av den. Skisser, blaff, små vindpust. Var dét alt, liksom? Og derfor, fordi alle kommer og går så fort, vender du straks tilbake for én gang til å fange det lille øyeblikk.

Hva Antipole snekrer er ikke pop i tradisjonell forstand, som i vers – refreng – vers etc., Antipole befinner seg i en snevrere ramme av instrumental og minimal postpunk / wave. Eller dreamy darkwave, om vi kan låne ord fra Antipoles egenreklame. Et sted i trappetrinnene mellom The Cure og The Durutti Column kanskje, men også en slags post-rock vaklende i vakker-melankolsk monotoni. Noe sånt.

Singelen «Someday 45» er nok en liten perle typisk for Antipole, en abstrakt stemning av og om noe eller noen i bevegelse. «Someday 45» er, som det øvrige av Antipoles materiale, egnet til å frembringe følelsen av å være på reise. Langs en vei eller på skinner, i lyset fra varme farger, de skimrende gitarer og den lineære rytmikk som gir fremdrift og hypnotisk groove.

Om du aldri før har møtt Antipole, er «Someday 45» et riktig fint første øyeblikk. Faller dette i smak er det bare å ta turen videre til «Panoply. Songs For AC» for mer av det samme.

TRACKS

Someday 45

Produsert av Antipole