Blancmange er Commuter 23

Blancmange

Neil Arthur, Blancmange

Blancmange er for tiden kun Neil Arthur, kort tid etter “Blanc Burn” i 2011 – som var Blancmanges første album siden 1985 – tvang alvorlig sykdom Stephen Luscombe til å trekke seg. Det er selvfølgelig på alle måter trist, men en trøst for alle med sans for Blancmange er at Arthur nå leverer nytt materiale hyppigere enn de fleste andre artister.

Inneværende år har sett hele to albumutgivelser fra Blancmange, først “Semi Detached” (Cherry Red) i mars og så det instrumentale “Nil By Mouth” (Blanc Check) i september. Om kanskje ikke helt på høyde med tidligere bravader, begge disse platene inneholder like fullt greie mengder snacks. Eksempelvis singelen “Paddington” fra “Semi Detached”, tydelig i slekt med det lydbilde Blancmange produserte i årene 1982-85.

Blancmange

“Semi Detached” + “Nil By Mouth”

Ved siden av “Paddington” ble også “Useless” og “I Want More” sluppet som singler fra “Semi Detached”. Sistnevnte for øvrig en cover av Can og utgitt som 12″ i forbindelse med Record Store Day 2015. Det vesentlig mer introverte “Nil By Mouth” avstedkom ingen singler, et album som i all hovedsak er filmatisk chill; forsøk fine “Crystals Of Zircon” som testlytt.

Neil Arthur er tydeligvis i en kreativ strøm, for som om ikke årets generøse mengde utgivelser er nok, allerede til våren er ny plate klar. Den 11. mars lanseres “Commuter 23” via Blanc Check.

The album is a forward-looking mixture of songs and more experimental electronic instrumentals. Tracks include “Jack Knife” “Red Shift (Blame Thrower)” and “Last Night (I Dreamt I Had A Job)”

SKRIV EN KOMMENTAR:

avatar