Boxbury Beat

Boxbury Beat

Boxbury Beat, L-R: Kent Maurstad, Helge Hellebust, Einar Øverenget – Foto: Ståle J. Berg

Boxbury Beat, (ST)
BoxB, lp/cd/digital 2015

Med litt andre kort i tilfeldighetenes spill, kunne Boxbury Beat stått blant landets mest fremgangsrike popband under siste halvdel av 1980-tallet. Trioen fra Elverum hadde låter gode nok, et solid grep om det tidsriktige lydbilde, en tydelig forståelse av sin sjanger, pluss i tillegg mektige EMI i ryggen til å løfte dem frem.

Boxbury Beat

«Boxbury Beat»

Som så ofte – som regel, når sant skal sies – erfarte Boxbury Beat det samme som artister både før og etter dem har erfart: Differansen mellom de liflige drømmer om suksess og den brutale retur til grå hverdag er liten. Det ble med singelen «Never Along With You» b/w «Windows» i 1985 for EMI, kort etter var Boxbury Beat historie og medlemmene i sving hver for seg med sine sivile utdannelser. Det ble folk av dem og det er på ingen måte synd i dem, men popstjerner ble de altså ikke.

Boxbury Beat ble kontaktet i forbindelse med «Maskindans : Norsk Synth 1980–1988» (2009) og bidro på denne samlingen med sporet «Thunder And Lightning». En henvendelse og oppmerksomhet som bragte Helge Hellebust, Einar Øverenget og Kent Maurstad sammen igjen for konserter samt bearbeiding og konstruksjon av gammelt og nytt låtmateriale.

Vinteren inneværende år, nesten tredve år etter deres enslige single, leverte Boxbury Beat etter om og men og et par utsettelser det selvtitulerte debutalbumet. Dét uten at et samlet korps av presse eller platekjøpere stod klare til å møte dem, men det raker nok ikke Boxbury Beat så veldig hardt. Som bassist Einar Øverenget sa i intervju med Østlendingen (20.08.2013)

Nei, dette gjør vi utelukkende for vår egen del. Vi skal kose oss, og hvis andre synes det er greit å høre på, så er det flott. Hvis de ikke gjør det, så koser vi oss allikevel.

Synes vi «Boxbury Beat» er greit å høre på? Oh yes indeed. Fra første tikk med «Bobby And I» – som er tidligere nevnte «Thunder And Lightning» i ny vri – skrur Boxbury Beat oss strake veien tilbake til et tidspunkt mellom sånn ca. 1983 og 1985. Det er ikke retro slik retro lages i 2015, det ér det ekte soundet, en ekte tidsmaskin. En fantastisk flott poplåt i seg selv er «Bobby And I» også, og når den blir fulgt direkte opp av en herlig elegant sak som «There’s A Place» legges listen innledningsvis så høyt at det som følger nødvendigvis vil oppleves som mer variabelt.

Boxbury Beat, 1985

Boxbury Beat, 1985 – Foto: Fin Serck-Hanssen

Med unntak for «I Walked Away», som enten burde blitt i skuffen eller kraftig renovert, er det dog ingen momenter der «Boxbury Beat» virkelig snubler. Langt oftere fester låtene de gode grep, som i vemodige «Lonely People» og dens vidunderlige refreng. Eller som når mørke «Love Shock» kribler og krabler rundt og omkring deg. Både A- og B-side fra singelen er inkluderte, begge i justerte versjoner som hverken tilfører stort eller skader veldig sammenlignet med tidligere modeller. «Never Along With You» og «Windows» er så sterke enkeltlåter at de alltid vil tåle nye vinklinger, heldigst ut i denne omgang føler jeg «Never Along With You» kommer; luftigere og litt lettere på tå enn i tidligere versjoner.

Boxbury Beat er ikke utpreget engelske i sin synthpop, de legger seg mer i retning et kontinentalt sound – det vil si at her er mer Alphaville og Boytronic enn Depeche Mode og Howard Jones. Forholdsvis flittig bruk av gitar samt dyktig korist (Kristin Jenssveen) dytter dessuten deler av materialet inn på territoriet for new wave; et kutt som «Bittersweet» er futuristisk elektro – / discobeat møter drivende new wave ala A Flock Of Seagulls. Sånn ellers skal nevnes om «Bittersweet» at den er platens mest instant fengende ved siden av «Bobby And I» og «There’s A Place».

Når tunge, dystervakre og rett så hypnotiserende «Upperwalk» toner ut, er det ikke vanskelig å slå fast at dette er blitt et album langt mer enn bare ‘greit å høre på’. «Boxbury Beat» er alt i alt blitt veldig fint, her er i hvert fall fem eller seks spor som kan plukkes og blandes sømløst inn i playliste type classic synthpop uten at særlig mange ville rynket på sine kritiske neser. Boxbury Beat koser seg, det kan anbefales å kose seg sammen med dem.

TRACKS

Bobby And I / There’s A Place / Searching For Silence / Lonely People / Love Shock / I Walked Away / Bittersweet / Windows / The Way It Should Be / Never Along With You / Upper Walk

Produsert av Boxbury Beat