Kan’kje Finna Fingen
Stavangerensemblet, Samlekasse
West Audio / FantasDisk, cd+dvd 2009
Stavangerensemblet har egentlig aldri fått full aksept eller anerkjennelse blant den lille berme som utforsker og vurderer norsk new wave. Årsakene for det kan bunne i så mangt, det være seg den markante bruk av dialekt, den sterke lokale tilknytning, fraværet av et identitetsskapende ytre image, den folkelig appell som musikken rommet, eller ganske enkelt alderen.
Stavangerensemblet bestod av modne menn med fartstid helt tilbake til 60-tallets Nurk Twins (Knut Kønigsberg) og Nitrid Acid / Witchcraft (Anders Bru). Like fullt var Stavangerensemblets fødsel preget av indie og DIY i den ånd som vokste frem på tampen av 70-tallet. De finansierte selv debutsingelen «Kan’kje Finna Fingen» (1978), fremviste klare musikalske paralleller til navn som The Pretenders og The Police, smatt inn ska, reggae og generell new wave i lydbildet, samt – og dette ikke minst – kunne vise til en av landets mest særpregede rockvokalister i Frode Rønli.
Et slags kompromiss mellom de nye bølger og rock for folk flestStavangerensemblet var på sett og vis et slags kompromiss mellom de nye bølger og rock for folk flest, og ikke så rent lite av en suksesshistorie. Debutalbumet «Ta Ein Kjangs!» (1980) gikk i 15.000 kopier, oppfølgeren «Ska Det Ver…. Så Ska Det Ver!» (1981) fant hjem til hele 35.000 nordmenn. Dette tall de mer fundamentalistisk innstilte blant norske nyveivere kunne stirre langt og forgjeves etter.
Når Stavangerensemblet nå har fått sin retrospektive disk ut i salg, er det nesten på sin plass at de velger å presentere seg via et omslag som kun bidrar til å understreke det uklare / tvetydige inntrykket mange har av bandet. Mulig mente noen det ville være gildt å fremstå som danseband, men særskilt smart tenkt var det ikke. I Rogaland og blant de allerede hengivne ellers spiller det neppe særlig trille, dog fungerer det nok heller slett i forhold til å fange inn den gruppe hvis inntrykk av bandet er uklart. En overfladisk bagatell, selvsagt; men på ingen måte en uvesentlig bagatell.
Innholdet, som er hva virkelig teller, på «Samlekasse» er okke som riktig bra. Samtlige fem album (inkludert samarbeidet med Ketil Bjørnstad på «30-Årskrigen») er representerte, med en viss hovedtyngde på materialet fra «Ska Det Ver…. Så Ska Det Ver!». Alle de store schlägere ligger i folden, sammen med et pent knippe albumkutt, og to flunkende ferske sanger.
Klare barn av sin tid, men det uten å være parkert i bare nostalgiFreidig nok innleder de to nye platen, og selv om «Nattergal» sparker bra; ville det kanskje vært mer naturlig å putte disse til sist. For de klassiske kuttene kjører traktor over de nye, «Kan’kje Finna Fingen», «Radio», «Smått E Godt», «Trega Deg Igjen», «Ud I Det Grå», «I Bergen», «Jean Franskmann», «Vogt Dem For Hunden», og flere med, er treffsikre eksempler på den hektende energi og det soleklare særpreg Stavangerensemblet forvaltet når de var som best. Klare barn av sin tid, men det uten å være parkert i bare nostalgi. De fungerer fett og svett også i dag, hvilket en remastered produksjon bidrar til å forsterke.
Den vedlagte dvd er dessuten stor stas og rommer mye av historisk interesse. Som hovedrett regjerer konserten fra NRKs Nattrock i 1981 (denne kringkastet kveld og natt til 1. mai, i håp om at ungdommen skulle holde seg hjemme heller enn å gå berserk på byen), hvor Stavangerensemblet kjører full pinne og Rønli er i storslag. Opptakene fra Videoteket, Zikk Zakk, og Spellemannprisen, er ditto fine blikk inn i arkivet. Ekskludert det allerede nevnte omslagsbildet, holder for øvrig heftet skikkelig standard. Her er linernote, bio, diskografi, bilder, og samtlige tekster; kort sagt den basis som forlanges av et gjennomtenkt samlealbum.
I sum fremstår «Samlekasse» som en knakende god utgivelse, hvis innhold garantert vil tilfredsstille de aller fleste. Riktige kjennere av Stavangerensemblet vil sikkert savne personlige favoritter, for oss andre – vi med noe ‘uklart’ inntrykk av bandet – holder dette mer enn mål for å få bedre forståelse av bandet. Den som ønsker enda mer, kan ellers notere seg at også de to første studioalbumene er tilgjengelige på cd.
TRACKS
CD: Nattergal / Den Stysta Stintå / Kan’kje Finna Fingen / Drevne Damer / Radio / Smått E Godt / Trega Deg Igjen / Sjikkelige Sjømann / Ud I Det Grå / I Bergen / Morris Mini / Blyge Harry / Foggel I Dag / Kvellen Va Kalle / Ud Å Lofta Vedet / Jean Franskmann / Ei Sjel Og Ei Skjorta / Knud / Vogt Dem For Hunden / Morningen E Vår / Dans
DVD: Konsert i Drammenshallen, NRK Nattrock 1981 / Trega Deg Igjen (Håbet Festivalen) / Kan’kje Finna Fingen (Videoteket) / Radio (musikkvideo) / Radioaktive Helt (Spellemannprisen 1982) / Stange Hodet Mot Taket (Znikk Znakk) / Matt. 17.20 (Zikk Zakk) / Slepp, Slepp Meg Inn (Radio Røynda) / Trega Deg Igjen (Rogafest 2008) / Blyge Harry (Rogafest 2008)
Produsert av Anders Bru
