No Parlez

Paul Young, No Parlez

Paul Young, No Parlez
Columbia, lp 1983

Boy next door er ingen dårlig beskrivelse av Paul Young, en jordnær fyr med fortid som fabrikkarbeider hos Vauxhall Motors, musikk var den gang hobby og fritid for Young. Hans store fortrinn var imidlertid en stemme godt over snittet, skapt for varm og inderlig hvit soul. Med The Q-Tips tok han de første steg mot berømmelse, med «No Parlez» ble berømmelsen et uomtvistelig faktum.

Singlene «Come Back And Stay», «Wherever I Lay My Hat (That’s My Home)» og «Love Of The Common People» herjet de europeiske hitlistene høsten 1983, og trakk med det «No Parlez» opp blant årets mestselgende album. At to av disse, og flere øvrige på albumet, var coverlåter, plasserte Young som en god tolker av andres materiale mer enn som en selvstendig låtskriver. Dette var Youngs styrke og grunnlag for den suksess som ble ham til del, men samtidig også en svakhet som bidro til at Youngs karriere etter skiftet ’80/’90 aldri ble det helt store.

Marvin Gayes «Wherever I Lay My Hat (That’s My Home)» og Joy Divisions «Love Will Tear Us Apart» viser Young fra sin beste side, respektfulle tolkninger som samstundes tilfører noe nytt og er gitt personlig signatur. Young gjør disse til sine egne, og det samme kan i og for seg sies for «Love Of The Common People». Med det ikke sagt at de er bedre enn originalene, men at de lever sine egne liv sammen med Young og i hans format.

Helt avhengig av coverversjoner var Young dog ikke, de selvskrevne (i samarbeid med Ian Kewley) «Behind Your Smile» og «Tender Trap» er flotte spor, om enn noe i skyggen av singlekuttene er disse langt mer enn bare fyllmasse. Jack Lees (som også står bak «Come Back And Stay») «Sex» og Anthony Moores «No Parlez» pirrer bra foruten å bryte noe med den tidsriktige, men likefullt ganske konservative, soulpop albumet er tuftet på.

Nettopp ‘tidsriktig’ er et ankepunkt mot «No Parlez» hørt i dag, for det skal ikke nektes for at Laurie Lathams produksjon fremstår noe datert. I likhet med «The Secret Of Association» (1985) er «No Parlez» gitt et lydbilde som i etterkant ikke bare er en fryd å høre. Dette forsterkes av at samtlige singler, og flere andre kutt, foreligger i forlengede versjoner på de par cd-utgaver som i dag er å oppdrive. Cd’n er identisk med den opprinnelige kassettutgaven, lp’n – som ikke hadde plass til de lange versjonene – er derfor å foretrekke; for den skal være bra glad i 12″ versjoner den som hevder at de lange versjonene tilfører låtene noe positivt.

Slike reservasjoner til tross, «No Parlez» står seg fortsatt høvelig godt. Takket være et overveiende solid låtmateriale og ikke minst Youngs vokale ferdigheter. Det er hans beste og mest interessante album, og det tilhører uten tvil 1983s helt sentrale poputgivelser.

TRACKS

Come Back And Stay / Love Will Tear Us Apart / Wherever I Lay My Hat (That’s My Home) / Ku Ku Kurama / No Parlez / Behind Your Smile / Love Of The Common People / Oh Women / Iron Out The Rough Spots / Broken Man / Tender Trap / Sex

Produsert av Laurie Latham