Into The Nightlife

Cyndi Lauper, Bring Ya To The Brink

Cyndi Lauper, Bring Ya To The Brink
Epic, cd 2008

Mange er nok av den oppfatning at Cyndi Lauper tilhører de akterutseilte navn fra den første MTV-generasjonen. Basert på rene salgstall og grad av oppmerksomhet er det kan hende en sannhet i det, men Lauper lider på ingen måte noen nød. Hun blomstrer og trives i sin egen lille lomme, et sted hvor det ikke alltid er like lett å slå fast verken hva neste utspill vil inneholde eller når det vil komme. Kunstnerisk frihet, kaller vi slikt.

I omslaget til “Bring Ya To The Brink” er det noen riktig fine fotografier, blant disse et av husmor Lauper som ved kjøkkenbenken tørker støv av ei discokule. Bedre kan albumet ikke illustreres, for etter noen utgivelser av musikalsk mer voksen karakter er “Bring Ya To The Brink” utløp for Laupers lyst til igjen å danse. Hele veien, natten gjennom og albumet ut.

Lauper har denne gang hentet inn en liten armé knotteskruere fra det internasjonale dancemiljøet, hvert spor er skrevet og produsert i samarbeid med en av disse mange. Noe som fort kunne resultert i en usammenhengende sum, men hvilket “Bring Ya To The Brink” unngår fordi Lauper er en smart låtskriver og tydelig bevisst sitt ståsted. Siste skrik i beat eller sound tar aldri overhånd, “Bring Ya To The Brink” forsøker ikke late som om det er gjort av en ung trendsetter. Det er, for en artist på Laupers alder, en faktisk akkurat passe blanding modernitet og retro 80s/90s. Kred skal dessuten tilgodeskrives vår gamle venn Knox Chandler, hvis gitar farger og beriker litt her og noe der.

Minimalistisk, strippet dance som sirkulerer og setter fokus på den snacks Laupers stemme er

“High And Mighty” varsler fra første takt tonen for albumet, en strålende intro; minimalistisk, strippet dance som sirkulerer og setter fokus på den snacks Laupers stemme er. Sensuell soul for vårt millenium. Fra der og i de neste snaue femti minutter ser “Bring Ya To The Brink” seg knapt tilbake, i røde, høyhælte pumps tripper Lauper ut på dansegulvet og forblir der frem til avsluttende “Rain On Me” tar en stille siste dans. “Into The Nightlife”, “Same Ol’ Story”, “Raging Storm” og “Give It Up” er albumets mest direkte, hver og en verdt en hit. Der sound knirkes, knakes og utfordres litt mer – så som “Rocking Chair” – ryker det radiovennlige som preger de fire førstnevnte, men som produkt for klubb holder den vel så stor effekt.

Til å være dyrket frem som en sak først og fremst siktet mot diskotek, kan “Bring Ya To The Brink” vise til kvalitet og variasjon som gjør det dugelig også i andre sammenhenger enn på fest. Albumet veksler fint fra spor til spor, modulerer tempo opp og ned, skaper spenn og spenning i arrangement fra en låt til neste. “Echo” og skumt fine “Lay Me Down” er to som demper takt og skaper balanse, “Lyfe” er nær r ‘n b, “Grab A Hold” mer pop enn dance. Det ligger med andre ord et skikkelig album bak det hele, ikke bare tolv løse kutt låst i én form og som samtlige er ment å være innertiere på første forsøk.

To, kanskje tre, tynnere titler demper ikke inntrykket av “Bring Ya To The Brink” som en alt i alt vellykket tur på byen. Lauper forener pop og dance på utmerket vis, hvor brorparten av sporene er mer inkluderende enn ekskluderende. Med nok kløkt og stil til at vi noe tilårskomne oppfatter greia og kan finne det stilig, samstundes som det er tilstrekkelig tidsriktig til at også en tenåring eller ti vil vende tommelen opp. Ikke så helt dumt bare dét.

“Bring Ya To The Brink” er albumet Madonna så gjerne ville men i år ikke maktet å lage, så om “Hard Candy” var en nedtur har du erstatningen her.

TRACKS

High And Mighty / Into The Nightlife / Rocking Chair / Echo / Lyfe / Same Ol’ Story / Raging Storm / Lay Me Down / Give It Up / Set Your Heart / Grab A Hold / Rain On Me

Produsert av Cyndi Lauper, Basement Jaxx, The Scumfrog, Peer Astrom, Johan Bobeck, DJ Emz, Richard Morel, Hleerup, Digital Dog, Dragonette og Axwell