Here Are The Young Men
JOY DIVISION
— here are the young men —
Blant postpunkens mest omskrevne og innflytelsesrike band er Manchesterkvartetten Joy Division. Et dystert musikalsk uttrykk, vokalist Ian Curtis’ død og beskyldninger om nazistiske tendenser, har bygget flere myter rundt Joy Division enn de fleste andre band. Deres musikalske arv står imidlertid sterkt på egne ben, to studioalbum og en håndfull singler er den egentlige årsak til bandets vedvarende appell.
Joy Division oppstod som The Stiff Kittens høsten 1976 i Manchester, England. Bernard Albrecth (eg. navn Bernard Dicken, senere endret han artistnavn til Bernard Sumner), Peter Hook og Terry Mason dannet bandet, og i tillegg til disse tre ble en Wroey notert som medlem i en notis i musikkavisen Sounds, desember 1976. Hvorvidt denne Wroey noensinne var medlem av The Stiff Kittens er uvisst, men kort tid etter denne notisen ble Ian Curtis rekruttert som nytt medlem.
Stiff Kittens — Warsaw
De neste månedene brukte bandet tid på å finne ut hvem som skulle gjøre hva og hvilke instrumenter de egnet seg best på. Curtis skrev tekster og endte derfor opp som vokalist, Albrecht hadde allerede puslet med gitar et par måneder og valgte å fortsette med den. Mason var i utgangspunktet trommeslager, det innebar at Hook måtte ta ansvaret for bassen. Som den eneste av de fire med en viss kontroll over eget instrument, klarte ikke Mason helt å følge de andre. Han gikk derfor over i rollen som bandets manager, og Tony Tabac ble ny trommeslager.
Denne besetningen var det som gjorde bandets aller første konsert på Electric Circus i Manchester den 29. mai 1977. Plakatene fortalte at det var The Stiff Kittens som skulle opptre, men da bandet ankom erklærte de at de ikke likte navnet og fra nå av het Warsaw. Det innebærer at The Stiff Kittens aldri spilte en eneste konsert. Tabac forlot bandet allerede etter få uker, og ble erstattet av Steve Brotherdale. Gjennom sommeren 1977 gjorde Warsaw en rekke konserter i Manchester, og etterhvert begynte publikum og journalister å hviske om et nytt, lovende band. Brotherdale ble imidlertid heller ikke gammel i bandet, høsten 1977 ble Stephen Morris hentet inn som erstatter.
Warsaw — Joy Division
Med Morris på plass var bandet komplett og i november 1977 kom også det endelige navneskiftet. Et band i London ved navn Warsaw Pakt hadde nylig sluppet et album, og for å unngå forvekslinger endret nå Warsaw navn til Joy Division (navnet ble hentet fra romanen «The House Of Dolls», hvor joy divisions var betegnelsen på husene hvor tvangsprostituerte i tyske konsentrasjonsleire bodde). Warsaw var historie (men en 3–spors EP med opptak fra sommeren 1977 ble i 1981 utgitt under tittelen «An Ideal Beginning»), og bandets første konsert under navnet Joy Division fant sted på Pip’s i Manchester den 25. januar 1978.
«An Ideal For Living»
Våren 1978 kom Joy Division i kontakt med RCA, og i mai 1978 gikk de i studio og spilte inn et album som aldri ble utgitt. Årsaken til dette var misnøye med produksjonen, og da ikke minst det at produsenten hadde lagt til synth på enkelte låter. Joy Division var redd for at de ville komme til å miste all sin punk–kred dersom platen ble utgitt (men ett år senere aksepterte de likefullt synth som en del av «Unknown Pleasures») og valgte heller å blåse støv av noen eldre opptak fra desember 1977. «An Ideal For Living» (1978) ble dermed Joy Divisions første plateutgivelse, en 4–spors, selvutgitt EP (først som 7″, noe senere også i 12″) preget av dårlig lyd, elendig pressing og et hjemmesnekret utbrettcover designet av Albrecht. Om ikke annet var utgivelsen punk enough.
Samme sommer var Tony Wilson, Peter Saville og Alan Erasmus i ferd med å etablere plateselskapet og klubben Factory. Wilson hadde hatt et godt øye til Joy Division en stund, og sammen med band som Durutti Column, Big In Japan og Cabaret Voltaire ble de hentet inn i varmen og fikk spille på Factory. Høsten 1978 bidro Joy Division med to spor på «A Factory Sample», en dobbel 7″ som straks ble en suksess i nærområdet. Overskuddet fra «A Factory Sample» pluss Wilsons egne sparepenger la grunnlaget for innspillingen av Joy Divisions debutalbum.
Unknown Pleasures — Closer
«Unknown Pleasures» ble innspilt i april 1979 med Martin Hannett som produsent, og utgitt i juni samme år. Selv om Joy Division hadde opparbeidet et bra rykte lokalt i Manchester, var det foruten BBC1s John Peel få i resten av landet som hadde viet dem særlig oppmerksomhet. For store deler av musikkpressen kom derfor «Unknown Pleasures» (1979) mørke og brutale postpunk som noe av en overraskelse, og i løpet av noen korte måneder ble Joy Division et av Englands mest omtalte band. På et uavhengig undergrunnsplan solgte albumet svært godt, selv om det ikke plasserte seg på de offisielle albumlistene.
Joy Division turnérte England høsten 1979 og gjorde også en rekke konserter i Europa i januar 1980, før de gikk i studio for å lage album nummer to. «Closer» (1980) ble innspilt i mars 1980 — igjen med Martin Hannett som visjonær produsent og sentral medspiller — og viser et band som er i ferd med å forlate sine punkrøtter til fordel for et mer komplekst lydbilde med større innslag av keyboards / synth.
Albumet var opprinnelig planlagt for utgivelse tidlig i mai, men problemer med omslaget gjorde at det ble utsatt. Bandet hadde imidlertid allerede booket inn konserter for å promotere albumet, og planen var at bandet først skulle gjøre en turné i USA. Curtis hadde i lengere tid lidd av kraftige epilepsianfall som kom stadig hyppigere, og forverringen av tilstanden bragte ham oftere og oftere inn i dype depresjoner. At ekteskapet hans kom til ende samme vår, gjorde sinnsstemningen enda tyngre. Kort tid før avreise til USA, den 18. mai 1980, tok Ian Curtis sitt eget liv.
Joy Division — New Order
«Love Will Tear Us Apart» ble utgitt som single i juni og gikk til 13. plass på den engelske singlelisten, «Closer» ble lansert en måned senere og ble nummer 6. på albumlistene. De tre gjenværende medlemmene samlet seg i det stille og gjenoppstod noen måneder senere som New Order (et navn som møtte sterk kritikk i britisk presse og ble koblet til Hitlers visjoner om den nye orden).
Musikkpressen så i ettertid sammenhenger og trakk linjer mellom alt fra tekster, titler, coveromslag, bilder og selvsagt musikken for å forklare personen Curtis og bandet Joy Division. Viktigere enn de faktorene er den store påvirkning bandets to studioalbum har hatt på den alternative rocken helt fra 1980 og opp til i dag. Albumet «Still» som består av live– og studioopptak ble utgitt i oktober 1981, og står som et naturlig supplement til de to studioalbumene.
