The Swing of Things

Jan Omdahl, The Swing Of Things

Jan Omdahl, The Swing Of Things
Press, 408s.+cd, 2004

Jan Omdahls bok om a-ha er ingen strikt kronologisk biografi om Norges desidert mest suksessfulle popeksport, men heller en løsere sammensatt fortelling om tre musikere, et band og deres opplevelser av ulike aspekter ved suksessen og musikken. Eller, slik Omdahl selv ser det, et psykologisk portrett av tre tildels motvillige popstjerner som opprettholder et band til tross for interne motsetninger.

Et psykologisk portrett… det lyder pinlig pretensiøst og medfører fare for å redusere leselysten blant alle andre enn de med et påtrengende behov for dypdykk i Harkets, Furuholmens og Waaktaars indre sjel. Vi snakker tross alt om et streit popband her, et popband uten en sti av skandaler eller tragedier bak seg. Nå er «The Swing Of Things» heldigvis langt fra så preget av ‘psykologiske portretter’ som man kunne fryktet, derimot er det en bok som så definitivt beveger seg langt inn i a-has private sfære og gir et tildels utleverende og ærlig bilde av de tre hovedpersonene.

Omdahl formidler, klipper og limer alle de møtene som ligger til grunn for boken sammen på ledig, velskrevet og engasjerende vis

Omdahl har gjennomført grundige intervjuer på tomannshånd med medlemmene foruten en rekke andre personer med nær tilknytning til bandet. Intervjuene med Harket, Furuholmen og Waaktaar samles hver for seg, men elementer av samtalene, tankene og formeningene dukker også opp i andre avsnitt av boken. Disse intervjuene bærer mer preg av avslappede, personlige samtaler enn tradisjonelle intervjuer, og det at de finner sted hjemme hos hovedpersonene bidrar til å skape en intim, svært personlig tone hvor grensene for temaene er ganske løse. Omdahl formidler, klipper og limer alle de møtene som ligger til grunn for boken sammen på ledig, velskrevet og engasjerende vis. Summen av alle intervjuene og samtalene viser tre veldig ulike personligheter som i perioder har store vansker med å forholde seg til hverandre enn si til bandet overhodet.

a-ha

a-ha, Foto: Knut Bry

Harket bekrefter det offentlige inntrykk av ham selv som noe av en raring, samt som den av de tre som best trives med kjendisstatusen (til tross for en rekke motforestillinger). Waaktaars sky og tilbaketrukne personlighet blir enda tydeligere gjennom denne boken, men samtidig avsløres han som en person med utstrakt kontrollbehov og en klar oppfatning av seg selv som a-has mest sentrale medlem i kraft av rollen som hovedkomponist. Furuholmen er den som kommer ut som mest sympatisk, han fremstår som den som best klarer å se hvilke årsaker som ligger til grunn for at a-ha ikke fungerer så godt sammen som de kunne gjort.

a-ha er et band som egentlig ønsker å være et helt annet band enn hva de er

«The Swing Of Things» oppleves aldri som springende eller usammenhengende, selv om man går fra et kapittel omhandlende a-ha på turné til i neste kapittel å befinne seg i nærkontakt med personen Harket. En viss kronologisk struktur opprettholdes dessuten gjennom a-has egne vurderinger av de ulike studioalbumene, disse er spredt gjennom hele boken og gir et interessant innblikk i hvordan a-ha selv forholder seg til albumene og enkeltlåter. Ikke overraskende stiller de seg negative til produksjonen ved så og si samtlige av platene, noe som er med på å understreke et av «The Swing Of Things» mest markante poenger: a-ha er et band som egentlig ønsker å være et helt annet band enn hva de er. Dette ønsket om å være noe annet kombinert med manglende samarbeidsevner og gjensidig mistro leder videre til at nære samarbeidspartnere av bandet anser det som usannsynlig at a-ha noensinne skal bli i stand til å skape sitt beste album.

Utover det rent biografiske materialet kan «The Swing Of Things» skilte med en imponerende mengde bilder, hvor av mye neppe har vært sett tidligere. En grundig diskografi, konsertoversikt, listeplasseringer fra inn og utland, priser og nominasjoner, videografi og lignende bidrar videre til å tilfredsstille de faktahungrige blant oss. En vedlagt cd med tidligere upubliserte versjoner av flere av a-has mest kjente låter setter prikken over i’en på en tilnærmet lytefri bok.

Omdahls stadige behov for å distansere seg fra 80–tallets popmusikk er et irriterende moment

Tilnærmet lytefri fordi det selvsagt ikke er til å unngå at enkelte irritasjonsmomenter dukker opp. Spredt gjennom boken er det i margen plassert små faktaopplysninger om hendelser i a-has historie, noe som er en lite vellykket løsning. Disse oppnår ikke annet enn å forstyrre lesingen — til man velger å ignorere dem — , og det ville vært langt mer naturlig å liste disse opplysningene samlet på noen sider bakerst. Det andre momentet som irriterer er Omdahls stadige behov for å distansere seg fra 80–tallets popmusikk og å fremheve a-ha som et av få lyspunkter i et ellers håpløst tiår for popmusikken. Omdahls mange og dårlig kamuflerte spark til flere av a-has samtidige fra 80–tallet fremstår som spydige og useriøse, og bærer dessuten preg av at det trolig er lenge siden han hørte noe av denne musikken. Kun en bagatell, men en unødvendig bagatell i en bok som faktisk omhandler et av de mest tidstypiske popband fra 80–tallet.

Disse småtingene forhindrer uansett ikke at a-ha i «The Swing Of Things» har fått en bok som er verdig et band av deres størrelse, og har fått fortalt en fortelling som er engasjerende og spennende også for lesere som befinner seg utenfor den innerste fansirkel.

Vedlagt cd inkluderer følgende kutt:

Take On Me (demo) / Presenting Lily Mars / Dot The I / Days On End / The Love Goodbye / Monday Mourning / Never Never / Så Blåser Det På Jorden / Go To Sleep / Hunting High And Low (early version) / I’ve Been Losing You (early version) / The Swing Of Things (demo)