The Politics of Dancing

Re-Flex, The Politics Of Dancing

Pophistorien er rikt befolket av artister hvis eneste nærkontakt med suksess kom i form av en enkeltstående låt. One-hit wonders er et begrep med en nesten medfølende klang, men det er ikke så veldig stor grunn til å synes synd på de som aldri klarte å følge opp sin ene, sagnomsuste hit. En storselgende single innebærer tross alt langt mer suksess enn hva majoriteten av musikere noen gang får oppleve.

Derimot kan det kanskje være på sin plass å føle litt sympati for de artister hvis eneste hit bare ble en beskjeden, sky notering i de lavere regioner av hitlistene. Artister som nesten opplevde nærkontakt med den store suksessen, men som så øyeblikket glippe i siste, avgjørende innspurt.

“The Politics Of Dancing” utstråler en aura av klasse og hadde fortjent enda større oppmerksomhet av det platekjøpende publikum

Den britiske kvartetten Re-Flex og deres nær perfekte “The Politics Of Dancing” er et eksempel på sistnevnte type artist og låt. “The Politics Of Dancing” utstråler en aura av klasse og hadde fortjent enda større oppmerksomhet av det platekjøpende publikum enn hva den faktisk fikk. Melodi, vokal, plettfri produksjon (John Punter, som tidligere hadde jobbet med bl.a. Roxy Music og Japan) og et tidsriktig men kontrollert lydbilde reflekterer til sammen et band som vet at de her har å gjøre med en virkelig god låt. Høsten 1983 forholdt det seg faktisk slik at det for meg var vanskelig å tenke seg en riktigere låt enn nettopp “The Politics Of Dancing”.

Re-Flex

My hairdresser told me it looked fine, just fine

Sjangeren – dancepop med balanserte bestanddeler av synth og new wave – var selvsagt tiltalende den gang (som i dag), men detaljer utenom det rent musikalske medførte at band og låt fremstod så riktige. Et enkelt, mekanisk omslag, skrifttypen, et bandnavn fiffig delt med bindestrek og en avsluttende “x”, og ikke minst kombinasjonen av ordene “politics” og “dancing” i tittelen. “Dancing” signaliserer popmusikk, mens “politics” indikerer popmusikk med en kledelig intellektuell vri. Alle disse elementene bidro til et kjølig, futuristisk og smart image av band og låt.

At teksten er det reneste nonsens affiserte selvsagt ikke en ung fyr den gang, og det bør det ikke gjøre i dag heller så lenge “The Politics Of Dancing” fortsatt er en ypperlig poplåt. Bit dog fast i det faktum at den lange versjonen som ligger på albumet av samme tittel, er enda snedigere enn singleedit’en.

Listeplasseringene? “The Politics Of Dancing” bokførte ikke mer enn en beskjeden 28. plass i England, noen få hakk opp i USA med en 24. plass som beste notering der. På den norske singlelisten er det ingen spor etter Re-Flex.

(EMI, 7″ 1983)

guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments