Send Me An Angel

Real Life, Heartland

Real Life, Heartland
Curb / MCA, lp 1983

Det er ikke så rent få band som har opplevd en viss suksess i forbindelse med en enkeltstående låt, for så å forsvinne inn i den ubarmhjertige anonymiteten igjen. Australske Real Life fikk sine femten minutter i rampelyset med “Send Me An Angel” verden rundt i løpet av 1984, og huskes neppe for annet av de aller fleste.

“Send Me An Angel” er hentet fra debutalbumet “Heartland”, og er en stilsikker synthpoplåt få med svakhet for epoken kan la seg unngå å engasjeres av. Det er en varm låt med et forførende tema og et tilnærmet guddommelig refreng, en låt som med et minimum av markedsføring ikke kan unngå å bli en hit. Dessverre er resten av albumet ute av stand til å oppvise låter av samme kvalitet som “Send Me An Angel”.

Real Life avslører seg selv som et mer eller mindre konservativt poprock band

Kvartetten Real Life var et band i tradisjonell forstand, det vil si at ved siden av synth så trakterte medlemmene gitar, bass og trommer. Det faktum er langt tydeligere på resten av albumet enn på “Send Me An Angel”, du skal ikke bevege deg lengre enn til spor to før Real Life avslører seg selv som et mer eller mindre konservativt poprock band. “Catch Me I’m Falling” var oppfølgeren til “Send Me An Angel”, og maktet å holde navnet Real Life varmt i Europa i noen måneder til. Kvalitetsmessig er imidlertid “Catch Me I’m Falling” en kraftig nedtur i forhold til førstesingelen, det er en lite oppfinnsom, sedat og i høyeste grad middelmådig poplåt.

“Heartland” som helhet setter i det hele tatt svært få spor etter seg. Det er på ingen måte vanskelig å høre at Real Life har lyttet til et band som Duran Duran, men de mangler fullstendig egenart og virker egentlig ikke å ha verken sjel, hjerne eller hjerte å tilby.

Låtene er ikke direkte dårlige, det er bare det at de er anonyme komposisjoner og lite tiltalende innpakket i ett noe grått og flatt lydbilde som på det verste – for eksempelvis “Always” – påminner om samtidens Melodi Grand Prix. Noen lyspunkter finnes det likevel. “Broken Again” og “Openhearted” er godkjente kutt, førstnevnte har et solid refreng og løftes av etniskklingende fiolin. “Openhearted” er strengt tatt en variant av “Send Me An Angel”, det er samme tema om igjen men gjort på en mindre umiddelbar måte.

Vanskelig å forstå hvilken utfordring Hillage kan ha sett i dette materialet

Albumets nest beste spor er dog “Exploding Bullets”, et realtivt sett intrikat spor med pompøse overtoner og flere fine partier som sender ørene mine i retning av band som… Saga? Uansett så er det et spor som virkelig skiller seg ut på albumet og faktisk er ordentlig bra. På “Exploding Bullets” fremstår også Steve Hillage (ex-Gong) som et naturlig valg av produsent, ellers på albumet er det litt vanskelig å forstå hvilken utfordring Hillage kan ha sett i dette materialet.

Det å leve et fullverdig liv fordrer med andre ord ikke at du behøver å ha hørt “Heartland”. Totalt sett er dette et album som neppe har verdi for særlig mange andre enn de spesielt interesserte. Sett på bakgrunn av “Heartland”s – og oppfølgeren “Flame” (1985) for den del – manglende kvaliteter, fremstår det som rett og rimelig at Real Life forsvant like brått som de kom.

TRACKS

Send Me An Angel / Catch Me I’m Falling / Under The Hammer / Heartland / Breaking Point / Broken Again / Always / Openhearted / Exploding Bullets / Burning Blue

Produsert av Steve Hillage, Ross Fraser og Ross Cockle

guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments