Small Mercies

Fra Lippo Lippi, Small Mercies
Uniton, lp 1983

Med albumet «Small Mercies» kom Fra Lippo Lippi frem i lyset, i musikalsk forstand så vel som oppmerksomhetsmessig. De mest tungsindige musikalske maleriene fra debutalbumet var et tilbakelagt stadie og utgivelsen medførte en stille hvisken blant skandinaviske og engelske musikkskribenter.

Det å høre «Small Mercies» i dag er en blandet opplevelse, og det kan muligens ved et eventuelt første møte fortone seg vanskelig å høre de kvalitetene som forførte så kraftig i 1983. Sound og produksjon er ytterst spinkel, noe som nok delvis er bevisst men som også skyldes langt mer primitive innspillingsforhold enn hva de fleste band forholder seg til i dag.

Enkle rytmespor og monotone basslinjer uten om eller men danner et dunkelt komp som vitner om bandets fortid som disipler av Joy Division. Melodiene er nesten alle som en sentrert rundt piano, og resten av lydrommet fylles av diskret synth med mindre pianoet får dominere alene. Det fremstår som et uhyre enkelt album, med nesten gjennomsiktig lyd og små, melodiøse komposisjoner som grenser til farlig nær det banale.

Selv om uttrykket varierer fra det helt neddempede coctailpreget i «French Painter Dead», til nesten-pop i «A Small Mercy» og «Now And Forever», og videre til et strengere og mindre umiddelbart tonelandskap representert ved «Barrier»; så fremstår albumet under ett som veldig énstonig. I de tilfellene hvor melodien er vanskelig å gripe blir det derfor stillestående og langtekkelig.

Fra Lippo Lippi makter ikke å skumle frem de truende, skyggefulle virkemidlene som kunne gitt en halvveis låt som «Barrier» det løftet den trenger. Når det motsatte er tilfellet — nevnte «A Small Mercy» og «Now And Forever», i tillegg til «The Treasure» — blir imidlertid resultatet vakker, melankolsk kunstpop som forsvarer sin plass i minnebøkene.

I en periode for ganske lenge siden, det vil vel si sånn cirka fra midten av 80–tallet og frem til midten av 90–tallet, hadde jeg en tendens til å utrope «Small Mercies» til en norsk klassiker. Den meningen kan jeg ikke lengere hevde, til det innehar albumet for mange svakheter i tillegg til at det fremstår uhyre tidstypisk og trolig vil oppfattes som fanget i en lomme for spesielt interesserte.

Til tross sine svakheter er «Small Mercies» likefullt et av de norske albumene fra denne epoken som det virkelig er verdt å ta en lytt til. Fra Lippo Lippi var i sin tid et unikt band i norsk sammenheng, og platens beste øyeblikk er det på ingen måter vanskelig å like den dag i dag.

TRACKS

Some Things Never Change / A Small Mercy / Barrier / Sense Of Doubt / The Treasure / Slow Sway / Now And Forever / French Painter Dead

Produsert av Espen Dahl og Fra Lippo Lippi