Dead Popstars

Altered Images, Destiny – The Hits
Epic, cd 2003

Skotske Altered Images må sies å tilhøre de mindre betydningsfulle new wave bandene, i det minste på vår side av kanalen. På de britiske øyer opparbeidet de seg et visst navn i løpet av årene 1981 til ’83, men ellers i Europa og i USA opplevde de ingen fremganger.

Likevel er navnet Altered Images ganske sikkert et familiært navn for de fleste med forhold til britisk new wave, men langt færre har noe forhold til selve musikken. Når sant skal sies kan jeg ikke huske å ha hørt eller lest noen i Norge hevde å ha et nært og kjært forhold til dette bandet.

Kanskje ikke så rart så lenge Altered Images beskjeftiget seg med relativt ukomplisert musikk uten særlig andre ambisjoner enn å underholde. De laget tre studioalbum, hvorav de to første – «Happy Birthday» (1981) og «Pinky Blue» (1982) – begge preges av spretten new wave med nikk til alt fra The Cure til Blondie. På svanesangen «Bite» (1983) tok de en mer voksen, sofistikert retning med større vekt på keyboards og dansevennlige rytmer. Bandets største force var utvilsomt ytterst yndige Clare Grogan som med sin ungpike på helium vokal tilførte Altered Images et lite strøk av særpreg.

«Destiny – The Hits» er en fin kronologisk oversikt over bandets beste utfall, men inneholder for øvrig langt mer enn bare «The Hits». Totalt atten kutt innebærer en ledig omgang med begrepet «hit» så lenge Altered Images aldri rakk å utgi så mange som atten singler, og at de foruten «Happy Birthday» (#2) kun oppnådde to andre topp 10 singler i England («I Could Be Happy» og «Don’t Talk To Me About Love» – begge #7)

Debutsingelen «Dead Popstars» å regne som en aldri så liten klassiker

Nevnte «Happy Birthday» har jeg aldri satt spesielt pris på, en lett barnslig og påtatt gladlåt som ikke treffer blink hos meg. Derimot er debutsingelen «Dead Popstars» å regne som en aldri så liten klassiker, hvor Grogans levende, lekende stemme skaper en slående og effektiv kontrast til låtens dystre postpunkdriv. Steve Severin (fra Siouxsie & The Banshees) var en viktig person i bandets tidligste epoke og produserte deler av debutalbumet. Hans påvirkning er, foruten på «Dead Popstars», mest tydelig på «Insects» og «A Days Wait», som begge kaster skygger av det soundet som finnes igjen hos samtidens The Cure, Killing Joke og selvsagt Siouxsie & The Banshees. Andre pene høydepunkter fra de to første albumene som er å anbefale for sniklytt inkluderer «Pinky Blue», «I Could Be Happy» og ikke minst susende flotte «Small Without Me». Dersom du synes det begynner å bli lenge siden Garbage kom med en single som sa syv, kan du med fordel låne øre til «Small Without Me».

Med «Bite» sommeren 1983 snublet Altered Images i et forsøk på å videreutvikle sound og nå et nytt publikum, jevnt over ble kursendringen tatt heller dårlig imot. Personlig synes jeg «Bite» er et brukbart album med klare slagerkandidater i form av «Don’t Talk To Me About Love», «Love To Stay» og «Bring Me Closer». Både «Love To Stay» og «Bring Me Closer» er funky, smooth disco, «Bring Me Closer» får deg trolig til å trekke på smilebåndet når du hører at Grogan nærmest parodierer The Bee Gees.

Altered Images laget på sitt beste sjarmerende og trivelig pop som fortsatt er egnet til å glede, men strengt nødvendig musikk er det ikke. Derfor, til tross for at alle de tre studioalbumene nylig ble nyutgitt med renset lyd og den sedvanlige haugen av bonusspor, vil jeg tro de aller fleste får dekket sitt behov gjennom dette samlealbumet. Dersom du overhodet ikke har noe forhold til Altered Images men kjenner deg igjen i referansepunktene, kan du med fordel anskaffe «Destiny – The Hits».

TRACKS

Happy Birthday Intro / Dead Popstars / Insects / Love + Kisses / Happy Birthday / A Days Wait / Small Without Me / I Could Be Happy / See Those Eyes / Pinky Blue / Forgotten / Don’t Talk To Me About Love / Love To Stay / Change Of Heart / Bring Me Closer / Las Vegas Lullaby / I Could Be Happy (Martin Rushent Remix) / Happy Birthday Outro

Produsert av Steve Severin, Martin Rushent, Mike Chapman, Tony Visconti, Stephen Lironi og Altered Images